Sak: 08-128 Klage vedrørende etterfakturering – NorgesEnergi AS

Klager viste til at hun tegnet avtale med innklagede kraftleverandør etter å ha fått tilsendt tilbud om nytegning i posten i juni 2008. Klager kunne ikke huske å ha mottatt SMS fra innklagede om at hun var blitt kunde hos dem i november 2006 og avviste et slikt kundeforhold. Klager ble etterfakturert fra desember 2006 i faktura av juli 2008 med kr 20.360,-. Klager avviste dette og avviste innklagedes forlikstilbud og fremsatte et eget tilbud om at restgjelden måtte slettes ettersom hun hadde innbetalt halvparten av fakturaen.Innklagede viste til at det ble inngått kontrakt i november 2006 per telefon som ble bekreftet på SMS av klager, men kundeforholdet ble registrert på klagers eksmann som var oppført som eier av anlegget på det tidspunkt. Navneendring ble registrert hos netteier, men endringen ble feilaktig slettet hos innklagede. Feilen ble oppdaget ved intern kontroll i mai/juni 2008. Innklagede sendte kunden et velkomstbrev i juni 2008 og registrerte henne som kunde fra november 2006. Innklagede mente det lå en gyldig kontrakt til grunn for etterfakturering. Innklagede mente også at kunden burde forstått at hun kun betalte for nettleie i perioden. Innklagede så at etterfakturering satte kunden i en vanskelig situasjon og satte frem et forlikstilbud på avslag med kr 4.000,- samt rentefri avdragsfrihet i to måneder.

I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 1-2 skal kraftleverandøren sende kunden en skriftlig ordrebekreftelse vedlagt standard kraftleveringsavtale når bestilling av kraftavtale er gjort per telefon, elektronisk bestilling el. l. Det skal også opplyses om angrefrist.

Slik nemnda så det hadde det vært en kommunikasjonssvikt mellom netteier og innklagede.

Nemnda fant det uklart hva som skjedde i november 2006. Det var tvil om det da ble inngått avtale mellom klager og innklagede om strømleveranse. Innklagede hadde kun fremlagt en utskrift av en SMS kontakt. Hvis det ble inngått strømavtale, var det feil at avtalen ikke ble registret og feil at klager ikke ble fakturert for strømforbruk.

Dersom det var inngått avtale, ville innklagede i henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 om feil ved avregning, kunnet etterberegne klager under forutsetning av at kunden ikke var i aktsom god tro.

Nemnda noterte seg at innklagede hadde mottatt måledata fra nettselskapet uten at de fakturerte henne. Nemnda noterte seg også at innklagede hadde sendt klager et velkomstbrev i juni 2008 for deretter å etterfakturere fra 2006. Nemnda fant at disse forhold ikke var formelt riktige og anså innklagede for ikke tilstrekkelig å ha sannsynliggjort at det forelå en avtale fra november 2006.

Det var på det rene at klager uansett hadde strømavtale med innklagede fra juni 2008. Det var også på det rene at hun hadde brukt strøm hele tiden fra november 2006 og at hun hadde betalt halvparten av det etterfakturerte beløp.

Ut i fra en totalvurdering, fant nemnda å anbefale at klager får medhold i at restgjelden slettes. Dersom hun hadde betalt mer enn halvparten av fakturaen på kr 20.360,-, refunderes hun det overskytende.

Enstemmig uttalelse.

Oslo, 9. mars 2009