Saken gjaldt krav om tilbakebetaling. Grunnlaget var stipulert forbruk for fritidsbolig på grunn av manglende avlesninger over mange år. Stipuleringen var for høy og klager krevde følgelig tilbakebetaling. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer.
Klager viste til at han var fakturert for ca 11 000 kWh mer enn det som var forbrukt og at det reelle forbruket i hele perioden kun var 574 kWh, hvilket utgjorde 4,7% av overfaktureringen, altså en total overfakturering på over 2000%. Klager viste til at hovedandelen av påløpte kWh var innenfor de siste tre år. Klager påsto han hele tiden hadde vært i god tro og betalt alle sine regninger ved forfall. Han hadde vært av den oppfatning at en maskinell avlesning var likestilt med egen måleravlesning. Klager kunne ikke finne at innklagede hadde gjort ham oppmerksom på at han mistet sin rett til eventuell tilgodehavende dersom ikke måleren ble avlest manuelt. Klager hadde aldri fått noen henvendelse fra innklagede om at de ønsket tilgang til måleren for å gjøre avlesning og han syntes ikke dette sto i forhold til plikten regulert i leveringsavtalen.Innklagede hadde sendt ut brev den 20.06.07 og 30.06.08 om at forbruket var stipulert i lang tid. Innklagede viste til at vanlig foreldelsesfrist for fordringer var tre år. Tilgodehavende i forbruk de siste tre år var avregnet til gjennomsnittlig standard variabel kraftpris / flatt snitt, ikke vektet, og sendt klager.
I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk.
Nemnda la til grunn at måleren ikke hadde vært avlest på 7 ½ år. Etter nemndas vurdering burde innklagede ha gjort anstrengelser for å få innhentet måleravlesninger. Nemnda anså det ikke tilstrekkelig kun å sende avlesningsskort og informasjonsbrev over så lang tid som i dette tilfellet.
Klager hadde betalt for et forbruk som var større enn det faktiske og hadde rett til tilbakebetaling av deler av det innbetalte beløp. Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år, jamfør Lov om foreldelse av fordringer. Krav om forlenget tilleggsfrist kan innrømmes dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren. I denne saken var nemnda av den mening at klager burde skaffet seg kunnskap om forholdet idet han var oppfordret til å lese av måleren og han var tilsendt informasjonsbrev om konsekvensene av manglende avlesninger. Ut i fra dette la nemnda til grunn at klager ikke får forlenget foreldelsesfrist, men at alminnelig foreldelsesfrist på tre år gjelder i denne saken.
Klager hadde etter dette rett til tilbakebetaling av for mye innbetalt nettleie og strøm for de siste tre år. Det faktiske forbruket hadde variert over tid. Det var således vanskelig i ettertid å fastslå det eksakte forbruket for de siste tre år. I mangel av andre sikre opplysninger fant nemnda å anbefale at man fordelte det faktiske forbruket likt over hele perioden, og at klager ble tilbakebetalt differansen mellom faktisk betalte kWh og gjennomsnittlig forbrukt kWh per år for de siste tre årene. Tok en utgangspunkt i at klager over 7 ½ år hadde betalt for til sammen 12 206 kWh for mye, utgjorde det i snitt 1 627 kWh per år eller 4 881 kWh for tre år. De siste tre år var han blitt fakturert for 10 393 kWh. Dette utgjorde 5 512 kWh mer enn et jevnt fordelt forbruk over alle årene. Nemnda anbefalte at nettleie og strøm for 5 512 kWh ble refundert.
I utgangspunktet burde forbruket beregnes og periodiseres til den pris som gjaldt for perioden. Nemnda ville likevel akseptere et unntak i dette konkrete tilfellet ved at gjennomsnittspris per år kunne benyttes. Nemnda la her vekt på at forbruket gjaldt en hytte med lavt forbruk og at det ville medføre et stort arbeid å regne ut og periodisere korrekt forbruk. Enstemmig uttalelse.
Oslo, 8. desember 2008