Saken gjaldt krav om tilbakebetaling for forbruk i ubebodd hus. Grunnlaget var påstand om et langt lavere forbruk enn det som var avlest og fakturert. Forbruket var stipulert over en periode på 3 ½ år, men avlest i 2007 og 2008.
Klager påsto at moren, fra hun overtok huset i 1993 til hun døde i 2006, hadde betalt for mye nettleie og antatt forbruk. Klager viste til at huset hadde stått tomt med avslått hovedbryter unntatt i en periode på 4 måneder i 2001.Innklagede viste til at ved måleravlesning 27.08.08 var det påløpt et betydelig merforbruk i forhold til stipulert forbruk. Merforbruket ble etterfakturert i faktura av 01.09.08 pålydende kr 18.945,38. Det var sendt ut årlige avlesningskort.
I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk.
Innklagede burde etter nemndas vurdering ha sendt informasjon om stipulering av forbruk til abonnenten i 2005 og 2006. Nemnda fant imidlertid etter en samlet vurdering at manglende informasjon ikke ga klager rett til å kreve tilbakebetaling. Nemnda viste til at det ikke var holdepunkter for at det var feilmålinger eller feil på måleren, og til at det vesentlige av forbrukets syntes å ha påløpt de siste år.
Nemnda fant ut i fra dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Enstemmig uttalelse.
Oslo, 9. mars 2009