Sak: 08-67 Klage vedrørende etterfakturering av strømforbruk og nettleie – Skagerak Nett AS

Klager viste til at de fra 2003 hadde gjort en rekke tiltak for å redusere sitt strømforbruk og forventet at forbruket skulle gå betraktelig ned. Klager hadde til nå ikke vært klar over at det hadde vært problemer med avregningen. De hadde lest av måleren korrekt og punktlig og ved noen anledninger fått beskjed om at forbruket var så lavt at det måtte leses inn manuelt, noe de da gjorde. Klager påberopte seg god tro og mente de var helt uforskyldt i feilen og at det var urimelig at de skulle belastes pga dette.Innklagede viste til at det etter en kontroll av DLE ble oppdaget at måleren var stoppet. Måleren ble så byttet og feilmontering av to faser i måleren ved montering i 2003 ble oppdaget. Innklagede hadde etterfakturert for tre år. Tidligere forbruk var avskrevet som foreldet. Innklagede innrømmet at de burde ha oppdaget det lave forbruket på et tidligere tidspunkt. Med avlesning annen hver måned hendte det at avvik i denne størrelsesorden ikke ble oppdaget. Innklagede så ingen hensikt med kontroll av måleren når årsaken var feilkobling. Måleren ble kassert. Innklagede mente at en så stor reduksjon i forbruk burde gitt klager mistanke om at noe var feil.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 om betaling danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Videre i § 6-5 om avregningsfeil kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet, kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.

En samlet nemnd la til grunn at det var gjort en feilkobling i 2003 som ble oppdaget i 2008 og at feilen førte til at kun 17 % av faktisk forbruk ble fakturert. I spørsmålet om kunden hadde vært i aktsom god tro med hensyn til ikke å oppdage at måleren viste et for lavt forbruk, delte nemnda seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, nemndas leder og forbrukernes representanter, var av den mening at endringen i kronebeløpet på fakturaene antas å være såpass liten at klager ble ansett for å ha vært i aktsom god tro da han ikke oppdaget underfaktureringen. Flertallet la vekt på at endringen i forbruket ikke var markant, men gikk gradvis. Flertallet kunne ikke se at den dokumentasjon innklagede hadde fremlagt underbygget at klager ikke hadde vært i aktsom god tro.

Nemndas mindretall, bransjens representanter, var av den mening at klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro ut i fra at det kun ble fakturert 17 % av faktisk forbruk. Mindretallet anså en slik reduksjon i fakturert forbruk for å være helt klar.

På bakgrunn av flertallets vurdering fant nemnda å kunne anbefale at etterfakturert krav på kr 19.092,16 ble frafalt.

Dissens

Oslo, 6. oktober 2008