Sak: 08-98 Klage vedrørende krav / tilleggsbetaling – Fredrikstad Energisalg AS

Klager påberopte seg god tro mht riktigheten av løpende a kontokrav for perioden 2006 og 1. kvartal 2007. Klager anførte at hun ikke hadde grunn til å reagere på at akontobeløpene ble redusert fordi hun så det som en naturlig følge av tilbakebetalingen for 2005. Klager påsto det ikke var større grunn til å reagere på lavere akontoregninger enn på etterbetalingen for energi brukt i 2005. Klager var uenig med innklagede i spørsmålet om krav som følge av for lave akontoinnbetalinger i 2006 og 1. kvartal 2007 kunne anses som tilleggsbetaling og om klager følgelig kunne påberope seg god tro. Klager tilbakeviste krav for perioden 2006 og 1. kvartal 2007 på kr. 13.954,-.Innklagede feilavleste måleren og det førte til en utbetaling i årsavregningen for 2005 på kr 11.120,-. Innklagede hadde tilbudt ikke å kreve tilbake dette beløpet og hadde akseptert klagers påstand om at hun handlet i god tro da hun hevet beløpet. Innklagede anså det resterende kravet på kr 13.954,- som et nytt kapittel i denne saken uavhengig av årsoppgjøret for 2005. Det resterende kravet gjaldt nettleie og kraft inkl. avgifter for 2006 og 1. kvartal i 2007 samt gebyr for besøk for stenging. Innklagede presiserte at omtvistet krav ikke kunne klassifiseres som tilleggsbetaling eller etterbetaling.

Nemnda så på saken slik at avregningen for 2005 var feil på grunn av at innklagede hadde lest av måleren feil. Avviket var betydelig og innebar at forbruket for året var fakturert påfallende lavt. Likevel sendte innklagede tilbakebetaling til kunden, som tok kontakt med innklagede for å forsikre seg om at beregningen var riktig. Etter dette måtte kunden ha grunnlag for å være i god tro med hensyn på utbetalingen. Uansett var det inngått bindende avtale mellom partene som innebar at nemnda ikke behøvde å behandle dette spørsmålet ytterligere.

På bakgrunn av feil måleravlesning ved årsskiftet 05/06 ble á konto beløpene i 2006 stipulert for lavt med den følge at årsavregningen ble stor. Á kontobeløpene ble beregnet ut i fra forrige årsavregning. Da denne var feil, ble også de kvartalsvise kravene feil. Det var ikke tvilsomt at feilen skyldtes forhold på innklagedes side, og spørsmålet videre ble om kunden kunne anses å ha vært i aktsom god tro ved betaling av á kontokravene, og om det var avgjørende for innklagedes krav i forbindelse med den etterfølgende årsavregningen.

Ved vurderingen av om kunden hadde vært i aktsom god tro delte nemnda seg i et flertall og et mindretall.

Nemndas flertall, forbrukernes og bransjens representanter, bemerket at kunden neppe ville vært i god tro ved tilbakebetalingen uten telefonsamtalen med selskapet. Dette innebar at ved vurderingen av om kunden var i aktsom god tro i forhold til á kontoinnbetalingene, kunne ikke denne relatere seg til tilbakebetalingen alene, men måtte ses i forhold til kundens forbruk over lengre tid. Forbruket hadde vært rimelig stabilt over flere år, og kunden kunne ikke anses å etablere noen god tro basert på en feil tilbakebetaling.

Flertallet bemerket også at á konto beregningen fra innklagedes side i utgangspunktet bare var å betrakte som et forslag basert på forventet årsforbruk, og at kunden kunne be om at denne ble endret dersom forventet årsforbruk var endret i forhold til tidligere år. Kunden var med andre ord medansvarlig for at innklagedes forslag til á kontobeløp ble beregnet i overensstemmelse med faktisk forventet forbruk. Kunden kunne følgelig ikke etablere noen "god tro" basert på innklagedes forslag til kommende års forbruk, ei heller på bakgrunn av de faktiske á konto innbetalingene. I tillegg var det et så stort misforhold mellom det strømforbruket som kunden hadde betalt for, og det faktiske strømforbruket, at kunden ikke kunne anses å ha vært i aktsom god tro.

Nemndas flertall anbefalte etter dette ikke at klageren ble gitt medhold.

Nemndas mindretall, Einar Kaspersen, var av en annen oppfatning. Innklagede var ansvarlig for måling av forbruk og fakturering/avregning av dette. Kunden måtte i utgangspunktet kunne stole på at dette ble korrekt utført. Ved feil fra innklagedes side ble avregningen likevel uriktig, og kunden fikk tilbakebetalt kr 11.120. Innklagede hadde ved brev av 17. september 2007 akseptert at kunden handlet i aktsom god tro da hun mottok tilbakebetalingen for 2005. Kunden måtte etter dette, etter mindretallets vurdering, kunne gå ut fra at tidligere á konto beløp hadde vært for høye og at hun således for fremtiden ville motta lavere á konto regninger. Det mottok hun, og betalte disse. Mindretallet var av den oppfatning at kunden handlet i aktsom god tro, og at vilkårene for å kunne kreve etterbetaling ikke var til stede, jf kraftleveringsavtalen § 2-2.

En samlet nemnd bemerket for øvrig:

Innklagede hadde i saken også på et tidspunkt sendt stengevarsel og krevd kr 350 for det. Omstendighetene rundt dette var noe uklart, men nemnda ville bemerke at vilkår for stenging var at det forelå "vesentlig kontraktsbrudd". Det misligholdte kravet syntes å ha vært kr 1.344 og var i seg selv ikke tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret for stenging. Uten andre opplysninger om omstendighetene rundt dette, anså nemnda at stenging ikke ville vært berettiget. Kravet om dekning av kostnader for stengevarslet var det da heller ikke grunnlag for, og nemnda anbefalte at det frafalles.

På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak: Nemnda anbefalte at klager betaler kr 13.954. Videre anbefalte nemnda at kravet om dekning av kostnader for stengevarslet frafalles.

Dissens.

Oslo, 3. november 2008