Saken gjelder etterfakturering.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 6-3 og 6-5.
Historikk
03.11.03 – Klager ble kunde på anlegget
20.07.10 – Målerbytte
31.12.10 – Måleravlesning av kunde
18.11.13 – Måleravlesning av kunde
I mellomliggende periode er forbruket stipulert
30.12.13 – Måleravlesning av kunde
Krav
Klager krever at Agder Energi Nett frafaller deler av kravet.
Partenes anførsler
Klager ble etterfakturert med kr 34 188,32 i avregning datert 13.01.14 for perioden 01.01.11 – 01.01.14.
Klager hevder å ha lest av måleren en til to ganger hvert år og registrert målerstanden på Min side helt fra hun flyttet inn i boligen. Klager stiller seg uforstående til at avlesningene ikke er registrert. Klager fikk ikke tilbakemelding på at innleverte avlesninger ble avvist.
Klager hevder forbruk har doblet seg etter målerbytte 20.07.10 og oppfatter at forbrukstall er ute av kontroll.
Klager påberoper seg god tro og hevder å ha trodd at avlesingene ble registrert. Klager hevder hun heller ikke har fått informasjon om noe annet. Klager mener AEN burde informert henne mye tidligere om at målerstander ikke ble registrert. Klager mener derfor at AEN må bære noe av ansvaret for at regningen ble så stor.
Agder Energi Nett AS har etterfakturert fra 01.01.11 på grunn av manglende avlesninger. De kan ikke se å ha mottatt avlesninger fra klager i perioden 31.12.10 – 18.11.13.
AEN avviser at reelt forbruk er doblet etter målerskiftet. AEN viser til at gjennomsnittlig årlig forbruk fra 2007- 2009 har vært i underkant av 20 000 kWh og for årene 2010-2013 på 22 666 kWh. AEN finner at forbruket i omtvistet periode etter målerskiftet ikke kan sies å være vesentlig ulikt forbruket tidligere år.
AEN viser til at det på fakturaene tydelig går frem at avlesningene er beregnet. AEN mener klager kunne kontrollert fakturert forbruk ved å sammenligne målerstand på faktura mot avlesning på måleren. AEN kan ikke se at klager har vært i god tro når klager fikk tilgodebeløp uten at forbruksmønsteret var endret.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.
Nemnda legger til grunn at det ikke var feil ved måleren. Når det ikke er funnet feil på måleren, og det målte forbruket representerer et påregnelig forbruk, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemnda kan ikke se at et lavere forbruk er sannsynliggjort i dette tilfellet. Nemnda kan heller ikke se at det målte forbruket er upåregnelig sett i forhold til historisk forbruk.
I og med at det ikke er påvist feil med måler eller ved strømnettet, og det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt.
Nemnda legger også vekt på at det fremgikk på fakturaene at forbruket var stipulert.
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Oslo, 25. august 2014
Elklagenemndas sammensetning:
Espen Lindbøl, leder
Anne Kittilsen, Forbrukerrådet
Martin Tonning, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
