Sak: 14-148 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av kommunikasjonsfeil med måler

    Vedtak

    Saken gjaldt tvist om etterfakturert forbruk på grunn av feil med måler med toveiskommunikasjon. Klager avviste etterfakturert krav og viste til at hun hadde et lavt strømforbruk, og påberopte seg god tro om at alt var i orden. Mørenett AS mottok måleravlesning og etterfakturerte på grunn av kommunikasjonsfeil med måleren i en tremånedersperiode. Det var beregnet et så lavt forbruk at de mente kunden burde skjønt at det ikke stemte. Nemnda var delt seg i synet på om klager var i aktsom god tro. Under dissens ble klager ikke gitt medhold.

    Saken gjelder tvist om etterfakturert forbruk på grunn av kommunikasjonsfeil med måler med toveiskommunikasjon.

    Regelverk

    Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.

    Historikk

    28.01.13 – Klager ble kunde på anlegget. Måler med toveiskommunikasjon installert i anlegget

    28.01.13 – 23.04.14 – Periode med kommunikasjonsfeil på måler

    23.06.14 – Kontroll av måler

    Krav

    Klager avviser etterfakturert krav.

    Partenes anførsler

    Klager avviser etterfakturert krav og mener hun ikke skal betale for kommunikasjonsfeilen.

    Klager viser til at hun har et lavt strømforbruk og påberoper seg god tro om at alt var i orden.

    Mørenett ASmottok måleravlesning 23.04.14 og etterfakturerte kr 9 770 på grunn av kommunikasjonsfeil med måleren i perioden 28.01.13 – 23.04.14.

    Mørenett hevder kunden har ansvar for å lese av måleren samt sjekke at fakturert stand stemmer med virkelig stand. I dette tilfellet er det beregnet et så lavt forbruk at kunden burde skjønt at det ikke stemte. De legger vekt på at det i hver faktura fremkom at forbruket var beregnet.

    Nemnda ser slik på saken

    Saken gjelder tvist om etterfakturert forbruk på grunn av kommunikasjonsfeil med måler med toveiskommunikasjon.

    I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet kreve etterbetaling for den tid målerkommunikasjonsfeilen kan ettervises. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Også i § 6-5 om avregningsfeil kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre kunden var i aktsom god tro.

    Nemnda er delt seg i synet på om klager var i aktsom god tro.

    Nemndas flertall, lederen, bransjens representanter og forbrukernes representant Anne Kittilsen, er etter en samlet vurdering av den oppfatning at klagers gode tro ikke kan sies å ha vært aktsom. Flertallet legger vekt på at kun ca 10 % av faktisk forbruk ble fakturert, noe klager burde oppdaget.

    Nemndas mindretall, forbrukernes representant Martin Tonning, er av den oppfatning at klager var i aktsom god tro. Mindretallet legger vekt på at klager ikke fikk beskjed om at det var kommunikasjonsfeil med måleren. Selskapet er nærmest til å oppdage at de mister kontakt med måleren og varsle kunde. Mindretallet anser kraftdelen på faktura for noe lavt, men samlet finner mindretallet at kunden var i aktsom god tro. Det er da også lagt vekt på at kunden var nyinnflyttet og at fakturabeløpene var jevnt små helt fra klager flyttet inn i boligen.

    På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt

    VEDTAK

    Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.

    Oslo, 19. september 2014

     

    Elklagenemndas sammensetning:

    Espen Lindbøl, leder

    Anne Kittilsen, Forbrukerrådet

    Martin Tonning, Forbrukerrådet

    Jon Aadland, Energi Norge

    Lars Lima, Energi Norge

     

    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.