Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
02.02.21 – Kundeforhold opprettet.
09.01.22 – Kundeforhold avsluttet.
Krav: Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3.
Partenes anførsler:
Klager viser til selskapets nettsider hvor det fremgår at selskapet er kundens "beste alternativ og at kunden skal føle seg trygg på å få en god avtale" og hevder at dette ikke er oppfylt.
Klager reagerer på fakturert pris per kWh og hevder at hun har betalt for mye per kWh siden kundeforholdet ble opprettet. Klager anfører at selskapet må følge Nord Pool sine priser og prisgrupper og påpeker at prisgruppen for Midt-Norge er NO3.
Klager viser til selskapets særvilkår om varsel ved endringer i pristaket og påpeker at hun ikke har mottatt noe informasjon eller varsel om prisendringer.
Klager viser til avtaleloven § 36 og mener at denne bestemmelsen kan gjøres gjeldende da det er brudd på avtale om best alternativ pris.
Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3.
Bærum Energiomsetning AS Bærum Energiomsetning viser til at klager har inngått strømavtalen kalt "Energifondet 365". Denne avtalen er en forvaltningsavtale. Forvaltningsavtalen har ikke soneinndeling som en vanlig spotprisavtale gjerne ville hatt. På denne forvaltningsavtalen blir det gitt samme pris til hele kundegruppen, uavhengig av hvilken sone kunden bor i.
Bærum Energiomsetning AS har tilbudt å fristille klager fra resterende bindingstid uten å fremsette krav om bruddgebyr.
Bærum Energiomsetning AS anfører at de ikke opererer med lydfiler. Bærum Energiomsetning påpeker at de foretrekker skriftlige avtaleformer som forsikrer kundene komplett informasjon om avtalen. SMS-en inneholder lenke til avtale og avtalevilkår.
Bærum Energiomsetning AS opprettholder fakturerte krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås – i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – til å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Energifondet 365". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.
Som i sak 22-014 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken at angrerettlovens bestemmelser ikke er fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 59, - per måler/mnd. og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.
Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda bemerker at bekreftelsesmeldingen nevner et tilleggsprodukt, der tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. I tillegg fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.
Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 10. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen er videre at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Avtalen ble inngått 2. februar 2021 og kunden byttet strømleverandør 9. januar 2022. Nemnda legger i saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett.
Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, innebærer dette at kundens betalingsplikt for blant annet bruddgebyr bortfaller. Når det gjelder virkningen for alt foretatte betalinger, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som fremgår av vedtakene i sakene 22-054 og 22-200.
Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima – mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, angir angrerettloven § 26 første ledd at forbrukeren i utgangspunktet skal betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid bare der forbrukeren uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen, og gjelder uansett ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j. Der forbrukeren ikke på gyldig måte har bedt om førtidig oppstart eller det ikke kan anses godtgjort at kunden har fått den informasjon kunden skal ha etter angrerettloven § 8 bokstav h og j, bortfaller forbrukerens betalingsplikt forbrukerens betalingsplikt for det som er levert under avtalen, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b. Dette er tilfellet i denne saken.
Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – oppfatter det slik at det ikke foreligger rettslig grunnlag i angrerettloven § 26 for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, og viser til sitt votum i sakene 22-054 og 22-200.
I samsvar med flertallets syn har klager ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan i tillegg kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer, jf. vedtak i sak 22-054.
I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 26. september 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
