Sak: 22-314 Klage over fakturering – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred fakturert opphørsfaktura. Klager anførte at opparbeidet saldo har blitt holdt skjult. Klager hevdet at det hadde skjedd en feilfakturering og at det var gitt feilinformasjon. Fortum Strøm AS anførte at det grunnet feil i deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm AS har valgt å kompensere for systemfeil for 50 % av det totale utestående beløpet. Under dissens ble klager gitt delvis medhold.

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    

Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  

Historikk:  

02.07.19 – Klager inngikk avtale om «Lik betaling» med fast beløp på kr 1100 per måned.  

21.07.21 – Innklagede begynte å opplyse om saldo på tjenesten på fakturaer. 

06.01.22 – Innklagede kontaktet klager for å fastsette nytt fastbeløp per måned. 

27.02.22 – «Lik Betaling» avsluttes og opphørsfaktura utstedes. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2. 

Krav: Klager bestrider opphørsfaktura. 

Partenes anførsler:   

Klager reagerer på opphørsfaktura og hevder at kravet ikke kan være rettmessig.    

Klager viser til at månedsbeløpet ble endret fra kr 1100 til kr 6005, og mener dette er urimelig. 

Klager viser til at den negative saldoen følger av «Min Side», men at det fremgår av de løpende fakturaene at beløpet ikke skal betales da klager har betalingstjenesten «Lik Betaling». Klager reagerer på at terminbeløpet ikke har blitt oppjustert tidligere og hevder at opparbeidet saldo har blitt holdt skjult. 

Klager hevder at det har skjedd en feilfakturering og at det er gitt feilinformasjon. Klager stiller spørsmål ved at hun må bære ansvaret for dette.    

Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   

Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) viser til at det er levert strøm til klagers adresse fra 25.05.19 til 02.03.22. Klager har hatt tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden fra 02.07.19 til 27.02.22.    

Fortum Strøm anfører at det grunnet feil i Fortum Strøms system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdata som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Det ble opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget den 06.01.22. 

Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.19, og fra juni 2021 var saldoen synlig på fakturaen.    

Fortum Strøm hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har valgt å kompensere for systemfeil for 50 % av det totale utestående beløpet. Fortum Strøm opprettholder sitt krav.    

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       

Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.    

I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  

Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.   

Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. 

Nemnda legger til grunn at det faste månedsbeløpet klager betalte til innklagede på betalingstjenesten «Lik betaling» var kr 1100, og hadde vært uendret fra avtaleinngåelsen. Nemnda legger videre til grunn at klagers saldo på betalingstjenesten ikke var synlig for klager på mottatte fakturaer før på fakturaen med forfall 20.07.2021. Denne fakturaen viste at klager før betalingen av månedsbeløpet på kr 1100 hadde klager en inngående saldo (gjeld) på kr 16 128,54. Etter tillegg av foregående måneds kostnad til kraft- og nettleveranse, samt fratrekk av månedsbeløpet på kr 1100, var utgående saldo kr 17 559,59. Saldoen økte med andre ord, enda fakturaen gjaldt forbruk for mai måned. Både dette, og den høye negative saldoen som var akkumulert, indikerer med all tydelighet at fastbeløpet var satt for lavt. De påfølgende fakturaene viser at saldoen økte utover høsten til en utgående saldo på kr 23 501,98 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall i desember 2021, som baserte seg på forbruk for oktober 2021. I begynnelsen av januar 2022 skal innklagede ha forsøkt å kontakte klager om justering av fastbeløpet. Fastbeløpet på kr 1100 var likevel det samme på fakturaen med forfall 12. januar 2022 som gjaldt forbruk i november 2021, som viste en utgående saldo etter innbetaling av månedsbeløpet på kr 26 825,53. Fastbeløpet på kr 1100 var fortsatt det samme på fakturaen med forfall 14. februar 2022 som gjaldt forbruk i desember 2021, som viste en utgående saldo etter innbetaling av månedsbeløpet på kr 32 406,03. Først på fakturaen med forfall 14. mars 2022, som gjaldt forbruk i januar 2022, var fastbeløpet økt til kr 6050. Utgående saldo etter betaling av dette beløpet var kr 31 103,24.   

Etter at klager avsluttet produktet ble det utstedt sluttfaktura, der selskapet krediterte 50 % av utestående beløp, slik at det gjensto kr 18 576,61 å betale.  

Ved vurderingen av om selskapet kan opprettholde sluttfakturaen, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    

Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at klager først fikk opplysninger om den negative saldoen på tjenesten «Lik Betaling» da denne saldoen ble påført fakturaen i juli 2021. Det er heller ingen andre holdepunkter for at klager skulle ha kjent til underdekningen som hadde oppstått. Flertallet har ved denne vurderingen sett hen til at fastbeløpet var meget lavt, uten at det endrer konklusjonen. Etter dette mener flertallet at klager var i aktsom god tro om underdekningen som var oppstått frem til fakturaen med forfall i juli 2021 ble utstedt. Dette innebærer etter flertallets syn at et beløp tilsvarende inngående saldo i juli 2022 på kr 16 128,54 uansett skal ettergis med grunnlag i klagers aktsomme gode tro.  

Når det gjelder den resterende del av den omstridte sluttfakturaen, var denne på kr 37 153,24 før innklagedes kreditering av 50 % av fakturabeløpet som kompensasjon. Utgangspunktet er at klager skal betale for den strøm som hun har forbrukt. Flertallet bemerker likevel at innklagede ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen om løpende å justere det månedlige fastbeløpet i samsvar med kundens forbruk og kraftprisene. Denne svikten fremstår som total. Flertallet anser dette som en mangel ved innklagedes oppfyllelse av avtalen. Etter flertallets syn har klager krav på en reduksjon også av den gjenværende del av den skyldige restsaldoen som sluttfakturaen gjaldt, og finner at denne passende kan settes til 50 % av restbeløpet, i samsvar med innklagedes kompensasjonsgrad. Etter dette har flertallet kommet til at klagers betalingsplikt i henhold til sluttfakturaen er begrenset til kr 10 512,35, som fremstår som restbeløpet etter at kr 16 128,54 er trukket fra den utestående saldoen som sluttfakturaen bygger på, og det gjenværende beløpet så er redusert med 50 %. 

Nemndas mindretall, mener klager bør gis medhold. Selskapet har anført at det følger av vilkårene for «Lik Betaling» at eventuell restsaldo ved opphør skal betales, men selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon for vilkårene det refereres til, og det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at klager har vedtatt slike vilkår. 

På fakturaen som viser reelt forbruk fremgår det med store, fete bokstaver «SKAL IKKE BETALES!» og Fakturalinjen «Beløp å betale» er satt til 0 kr. Videre fremgår det av fakturaen for «Lik Betaling» at denne tjenesten «dekker betalingsforpliktelsene knyttet til strømfakturaen fra Hafslund Strøm» og nettleie dersom det gjennomfaktureres.  

For klager fremstår det som om innbetaling av «Lik Betaling»-beløpet medfører et fullt og endelig oppgjør for de løpende forpliktelsene for strøm og nettleie. Det står ingenting om at kunden må betale en eventuell restsaldo ved oppsigelse. Det fremgår videre av fakturainformasjonen at selskapet kan reberegne månedsbeløpet ved vesentlige endringer i forbruk eller strømpris. Selskapet kan ved reberegning av beløpet sikre seg mot oppbygging av restsaldo hos kunden. Slik tjenesten kommuniseres på fakturaen til klager, er det ikke unaturlig å oppfatte det slik at selskapet har påtatt seg risikoen for eventuell restsaldo.   

Selskapet har fremholdt at det ikke klarer å fremlegge dokumentasjon for hvilke vilkår som var avtalt med klager, og har dermed ikke sannsynliggjort at klager har akseptert vilkår som tilsier at en eventuell restsaldo skal betales av kunden. Den bevistvil som foreligger må gå ut over selskapet som pretenderer å ha et betalingskrav. 

Mindretallet viser også til at faktureringen som klager er blitt utsatt for gjennom «Lik Betaling»-tjenesten, har skjedd i strid med forskrift om kraftomsetning og nettjenester, jf. ENK-2021-619 og TOSL-2021-172719. 

På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt    

 

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold.  

Oslo, 13. februar 2023  

 

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Jon Aadland, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.