Enida AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om rettmessigheten av stengegebyr.
Regelverk
Forbrukerkjøpsloven §48a. Standard Nettleieavtale §§ 7-3 og 7-1.
Historikk
23.11.20 – Stengegebyr ilegges.
Krav
Klager avviser krav om stengegebyr på kr 750. Klager krever sakskostnader kr. 4000 dekket.
Partenes anførsler
Klager anfører at nettselskapet ikke har hjemmel til å ilegge stengegebyr på kr 750. Klager mener at selskapet burde ha informert om dette gebyret da hun var i kontakt med kundeservice desember 2020.
Klager hevder å ikke ha mottatt purringer som selskapet mener å ha sendt ut, og at dette er grunnen til at faktura er betalt for sent, som igjen medførte fakturering av stengegebyr. Klager mener hun ikke kan bære ansvaret for at faktura/purring som ikke er mottatt, og at gebyret derfor må krediteres.
Klager anfører at vilkåret om "vesentlig kontraktsbrudd" og "nødvendige kostnader" i fkjl §48a ikke er oppfylt, da klager betalte regningen før stenging ble iverksatt. Klager mener derfor at bestemmelsen ikke gir hjemmel for å ilegge stengegebyr.
Klager avviser krav om stengegebyr. Klager krever sakskostnader kr. 4000 dekket.
Enida AS (Enida) anfører at stengegebyr er utstedt på korrekt måte, og etter deres leveringsbetingelser. Enida mener at saken bør avvises fra behandling hos Elklagenemnda.
Enida anfører at det opplyses om Fkjl §48a og stengevarselsgebyr på kr 750 på purringen tilsendt klager den 14.10.20. Enida hevder at deres opplysningsplikt ovenfor kunden er overholdt, og at kravet er rettmessig da klager betalte fakturaen ca. ti dager etter purringens forfall. Betalingen ble registrert hos selskapet 23.11.20, forfallsdato 13.10.20, og da var stengevarsel allerede utsendt samme dag og gebyret ilagt.
Enida anfører at de har fulgt alle gjeldende lover og regler for området, og hevder at kravet om stengevarselgebyr derfor er rettmessig. Det anføres også at klagers betaling 59 dager etter forfall på første faktura medfører et "vesentlig kontrakstbrudd" jf. fkjl §48a.
Enida opprettholder sitt krav. Enida avviser klagers krav om sakskostnader.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om stengegebyr.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-2 kan nettselskapet kreve at nettkunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg.
Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Enida har fakturert et stengevarselgebyr på kr. 750.
Nemnda er av den oppfatning at nettleieavtalen ikke i seg selv gir hjemmel til å ilegge kunder et standardisert stengevarselgebyr. Det er kun nødvendige kostnader til stenging og eventuell gjenåpning som er hjemlet i nettleieavtalen. Nemnda legger derfor til grunn at Enida ikke hadde hjemmel til å ilegge klager et stengevarselgebyr. Etter nemndas syn foreligger det derfor en tilbakebetalingsplikt for Enida for det fakturerte gebyret.
Hva gjelder klagers krav om sakskostnader, viser nemnda til at denne type kostnader som hovedregel ikke erstatningsberettigede etter nettleieavtalen. Etter norsk rett må man i utgangspunktet påregne å bruke egen tid for å ivareta egne rettigheter. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager kan innrømmes dekning av utgifter til eget arbeid.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 15. november 2021
Ragnar Lindefjeld, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
