Saken gjaldt om Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) kom til anvendelse og i tilfelle om informasjonsplikten var oppfylt.
Forbrukeren har ved avtaler som inngås ved fjernsalg eller som inngås utenfor fast utsalgssted rett til å gå fra avtalen innen 14 dager etter at opplysninger om angreretten i henhold til angrerettloven er meddelt på lovbestemt måte. Dersom opplysningene er mangelfulle, utvides angrefristen til tre eller 12 måneder avhengig av hvilken informasjon som er gitt.Klager tegnet fastprisavtale i september 2006, men angret et halvt år senere da han mente han var blitt forledet i telefonsamtaler med innklagede til å tegne fastprisavtale fordi deres prognoser viste at prisene kom til å stige i lang tid fremover. Det motsatte skjedde. Klager krevde fastprisavtalen annullert fra den dato den ble skrevet. Han krevde også å få refundert det han hadde betalt for mye i forhold til spotpris i samme periode.
Innklagede viste til at kunden tok telefonkontakt med dem og etter samtalen sendte innklagede et tilbud til kunden. Kunden returnerte underskrevet aksept på fastprisavtale. I tilbudet og i aksepten var opplyst om 14 dagers angrerett. Seks måneder senere ønsket kunden å kansellere avtalen. Innklagede hadde tilbudt klager å bli frikjøpt fra fastprisavtalen for kr 4.500,-.
Nemnda var enstemmig av den oppfatning at loven kom til anvendelse.
I tilbudsskjemaet og bestillingsskjemaet sto følgende setning: "14 dagers angrerett". Ved vurderingen av den opplysning som var gitt, delte nemnda seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, la til grunn at det i denne saken var opplyst om angrerett, men på en ufullstendig måte. Flertallet la til grunn at opplysningen viste til angreretten, men ettersom innklagede hadde opplyst om angrerett på en ufullstendig måte, kom tre måneders fristen til anvendelse. Klager angret på avtalen mer enn tre måneder etter avtaleinngåelsen og han hadde derved oversittet fristen.
Mindretallet, forbrukernes representanter, la til grunn at det i denne saken ikke var vist til angrerettloven, men bare vist til at det var angrerett. Mindretallet la til grunn at det skal være vist til angrerettloven for at lovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Når det ikke er vist til loven, vil angrefrist løpe ut etter ett år i henhold til angrerettloven. Ut i fra dette mente mindretallet at klager hadde anledning til å angre i inntil ett år etter avtaleinngåelsen.
På bakgrunn av flertallets vurdering, fant nemnda ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Dissens.
Oslo, 14. april 2008