Spørsmål om en ektefelle kunne tegne gyldig kraftleveringsavtale som binder den andre ektefelle når eksisterende kraftleveringsavtale og nettleieavtale var tegnet av og sto på sistnevnte.
Klager bestred at krav fra ny strømleverandør der avtale var tegnet av kona, kunne stiles til ham. Nettleieavtale og kraftleveringsavtale var fra før i hans navn. Kona tegnet avtale på en stand hvor hun ikke ble forklart at selgeren ikke representerte deres tidligere leverandør. Hun fikk det inntrykket at hun hadde skrevet under på et godt tilbud fra tidligere leverandør. Hun ble villedet til å tro at strømleveransen ville fortsette som før med samme leverandør. Klager kunne ikke akseptere at kundeforholdet hans hos tidligere leverandør kunne opphøre ettersom han ikke hadde sagt det opp. Klager påsto at når kundeforholdet sto i hans navn, kunne det ikke sies opp uten hans samtykke. Klager bestred også at innklagede kunne benevne ham som deres kunde. Han foreslo at kona kunne betale kravet dersom innklagede sendte det til henne i hennes navn. Innklagede viste til ekteskapsloven og hevdet at ektefellene hadde gjensidig fullmakt til å undertegne avtale dersom det gjaldt deres felles kostnader for felles bolig. Innklagede ga utvidet angrerett siden det rådet tvil om klagers kone hadde mottatt de opplysninger hun skulle hatt i forbindelse med bytte av strømleverandør og tvil om hun oppfattet at hun underskrev på kontrakt om å bytte leverandør. Innklagede trakk årsgebyret og fakturerte kun for den strøm som var brukt.
I henhold til ekteskapsloven § 41 kan en ektefelle under samlivet med ansvar for begge ektefeller inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet. En avtale om leveranse av strøm går inn under dette. Klagers kone hadde inngått avtale med innklagede om levering av strøm til ekteparets felles bolig. Ved ny strømavtale, falt tidligere strømavtale bort. Dette innebar at klagers tidligere inngåtte avtale med annen leverandør falt bort. Klagers kone var part i den nye avtalen. Kravet fra innklagede måtte stilles til henne som part og ikke til klager.
Nemnda anbefalte at regningen sendes henne. Enstemmig uttalelse.
Oslo, 14. april 2008