Sak: 07-61 Klage vedrørende kraftleveringsavtale

Klager viste til at hun i telefonkontakt med innklagede ba om å få all informasjon om kontraktsforholdet opplyst muntlig idet hun pga synshemming ikke kunne lese liten skrift. Hun fikk opplyst på telefon at hun kunne slutte på dagen hvis hun ikke var fornøyd og at innklagede var blant de fem rimeligste. På denne bakgrunn underskrev hun kontrakten.Klager ble avkrevd et avbrytelsesgebyr på kr 590,-. Hun undret seg over dette sett i lys av at selgeren sa hun kunne slutte på dagen. Innklagede viste til at det på kontrakten står at det er ett års bindingstid. Da kunden opphørte på strømavtalen, hadde hun kr 203,58 til gode av innbetalt beløp. Dette beløpet ble overført til betaling av utestående kr 590,- som var gebyr for brudd av avtalen. Resterende beløp kr 386,42 sto som ubetalt.I denne saken likestilte/identifiserte nemnda selger med innklagede. Nemnda la til grunn at klager hadde underskrevet kraftleveringsavtalen. Klagers forklaring av omstendighetene omkring avtaleinngåelsen var ikke bestridt og nemnda la klagers forklaring til grunn.

Slik denne saken var opplyst og omstendighetene omkring avtaleinngåelsen, oppfattet nemnda at klager hadde inngått avtale på sviktende grunnlag. Nemnda fant det urimelig om hennes underskrift på avtalen skulle binde henne. Nemnda viste til Avtalelovens § 33 hvor det går frem at selv om en viljeserklæring ellers måtte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgitt den, hvis det på grunn av omstendigheter, som forelå da den annen part fikk kunnskap om erklæringen og som det må antas at han kjente til, ville stride mot redelighet eller god tro om han gjorde erklæringen gjeldende.

Ut i fra dette konkluderte nemnda med at når innklagede sendte ut noe helt annet enn det klager var informert om muntlig, bandt det ikke kunden selv om hun hadde underskrevet. Nemnda anbefalte at kunden ikke kreves for avbrytelsesgebyr og at hun får tilbakebetalt sitt tilgodehavende. Enstemmig uttalelse.

Oslo, 11. juni 2007