Sak: 16-146 Klage vedrørende inngåelse av avtale – fakturagebyr –Fortum Markets AS

Saken gjaldt tvist om papirfakturagebyr for manglende eFaktura og manglende AvtaleGiro. Klager avviste papirfakturagebyrene og krevde innbetalte gebyrer refundert. Klager reagerte på at hun ikke var blitt informert om gebyrene ved avtaleinngåelse. Klager hevdet gebyrene var ugyldige i henhold til avtaleloven § 36. Fortum Markets AS påpekte at klager ved bestilling hadde mulighet til å lese avtalevilkårene. Fortum Markets AS hevdet at fakturagebyrene ikke var lovstridige og opprettholdt sitt krav. Nemnda er kommet til at avtalevilkårene ikke er urimelige. Nemnda mener at Fortum Markets AS burde gitt tydeligere informasjon om avtalevilkårene forut for avtaleinngåelse. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Saken gjelder tvist om papirfakturagebyr for manglende eFaktura og manglende AvtaleGiro.

Regelverk

Standard Kraftleveringsavtale § 3.

Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16.

Historikk

25.09.14 – Bestilling av strømavtale. Ordrebekreftelse per epost utstedt klager.

30.09.14 – Velkomstbrev utstedt klager.

11.11.14 – Førstegangs fakturering

Krav

Klager avviser papirfakturagebyr kr. 39 for manglende eFaktura og kr. 39 for manglende AvtaleGiro, og krever innbetalte gebyrer refundert.

Partenes anførsler

Klager ble oppringt av Fortum med tilbud om strømavtale den 25.09.14. Klager inngikk avtale med Fortum og velkomstbrev ble utstedt klager den 30.09.14. Klager ble førstegangs fakturert den 11.11.14. Klager sier at dette er den eneste fakturaen som samsvarer med det avtalte. I senere tid har klager blitt fakturert for gebyrer for manglende eFaktura og manglende AvtaleGiro. Klager reagerer på at hun ikke har blitt informert om dette ved avtaleinngåelse.

Klager sier at gebyrene utgjør i flere tilfeller 50 % av fakturaen. Klager hevder at gebyrene er ugyldige i henhold til avtaleloven § 36. Klager mener at gebyrene er å anse som en form for styring eller tvang ovenfor forbruker. Klager sier at en forbruker ikke vil ha tid eller forutsetninger for å sette seg inn i alle bestemmelser i en slik avtale. Videre mener klager at gebyrene ikke er balansert, i den forstand at de ikke tar hensyn til perspektivet til forbrukere generelt. Klager sier også at fakturaer og brev fra Fortum er meget uoversiktlige.

Klager sier at gebyret for manglende eFaktura er uforholdsmessig da hun gjentatte ganger har bedt om å motta faktura pr epost. Klager sier også at gebyr for manglende AvtaleGiro er urettmessig da det utgjør en stor del av fakturasummen og Fortum burde ha informert om dette ved avtaleinngåelse. Klager mener det ikke er tilstrekkelig at det ble nevnt i etterfølgende ordrebekreftelse. Klager avviser fakturagebyr for manglende eFaktura og manglende AvtaleGiro.

Fortum Markets AS (Fortum) viser til at ved bestilling av strømavtalen ble ordrebekreftelse utstedt klager med angrerettskjema samt kvittering. Fortum viser til at fra og med andre fakturering har det blitt påført kr. 39 + kr. 39 for manglende eFaktura og manglende AvtaleGiro.

Fortum påpeker at klager ved bestilling hadde mulighet til å lese avtalevilkårene. Videre påpeker Fortum at ordrebekreftelsen oppsummerer avtalen, og angrerettskjema der det tydelig fremkommer at avtalen forutsetter bruk av eFaktura og AvtaleGiro. Fortum sier at klager mottok angrerettskjema, og kunne angret på avtalen dersom hun mente at innholdet ikke var forventet.

Fortum viser til at det er mange forskjellige strømprodukter og sier at det ikke kan kreves at en kunde skal ha eFaktura eller AvtaleGiro for å være kunde, men kan kreve det på valgte produkt. Fortum hevder at fakturagebyrene ikke er lovstridige og opprettholder sitt krav.

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder tvist om papirfakturagebyr for manglende eFaktura og manglende AvtaleGiro.

Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at strømavtalen klager har inngått med Fortum Markets AS har avtalevilkår om at kunden vil få et månedlig gebyr på 39 kr hvis hun ikke har eFaktura og et tilsvarende gebyr hvis hun ikke har AvtaleGiro.

Nemnda har vurdert hvorvidt avtalevilkårene er urimelige og kan settes til side etter avtaleloven § 36. Nemnda legger til grunn at det må foretas en konkret helhetsvurdering.

Slik nemnda ser det, er det anledning til å innføre fakturagebyr når det er varslet i rimelig tid og ikke er i strid med leveringsvilkårene eller partenes avtale.

Nemnda har for det første vurdert avtalevilkåret om gebyr for manglende eFaktura. Dette er en vanlig gebyrtype i bransjen, og kalles ofte papirfakturagebyr. Dette gebyret har en saklig begrunnelse ved at det kompenserer kostnader knyttet til utskrift og utsendelse av papirfaktura. Dersom klager vil unngå dette gebyret, har innklagede gitt klager tre alternativer for å få faktura tilsendt; ved e-post, digi-post eller eFaktura.

Når en kunde ikke gir selskapet samtykke til å sende faktura pr e-post eller som eFaktura i nettbanken, er selskapet henvist til å sende papirfaktura pr post. Nemnda viser i denne henseende til plikten næringsdrivende har etter bokføringsloven med tilhørende forskrift til å utstede salgsdokument.

For det andre har nemnda tatt stilling til avtalevilkåret om fakturagebyr for manglende AvtaleGiro. Nemnda har vurdert om dette gebyret – på samme måte som et papirfakturagebyr – korresponderer med en spart kostnad for innklagede, eller har annen saklig begrunnelse. Etter nemndas syn er gebyret saklig begrunnet ved at det reduserer motpartsrisiko og i noen grad også reduserer interne eller eksterne kostnader til fakturaoppfølgning. Det reduserer den motpartsrisikoen som består i at enkelte kunder har dårlig betalingsvilje og/eller regelmessig betaler fakturaene sine for sent. En kunde som har avtalegiro vil betale riktig beløp til riktig tid så lenge det er dekning på bankkontoen. Dette medfører at innklagede får noe mindre kredittoppfølgning, og dermed reduserte kostnader. Gebyret anvendes som en sikkerhet for betalingen. Nemnda mener at vilkåret er vanlig i løpende kontraktsforhold, også ved rimelige strømavtaler. Nemnda ser at dette avtalevilkåret ikke kreves ved alle avtaler hos innklagede. Dette avtalevilkåret er et krav i den avtalen som klart er rimeligst. Etter nemndas syn må det være minst mulig utfordringer med innfordring av fakturaene for å kunne levere en slik avtale.

Nemnda er kommet til at avtalevilkårene om eFaktura og AvtaleGiro ikke er urimelige og at vilkårene ikke kan settes til side etter avtaleloven § 36.

Det neste spørsmålet er om klager har mottatt informasjon om avtalevilkårene forut for avtaleinngåelse.

Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris, avtalens varighet og eventuelt vilkårene for å gå fra avtalen, jf. første ledd.

Det er uomtvistet at det er mulig å bestille avtalen uten å ha åpnet avtalevilkårene. På innklagedes nettsider er det to måter å bestille avtalen på. Den ene bestillingssiden inneholder kun informasjon om enkelte sentrale gunstige vilkår ved avtaletypen eStrøm, en "Bestill"-knapp og en lenke hvor det står "Les mer om strømavtalen eStrøm". Trykker man på denne lenken, kommer man til en ny bestillingsside hvor det er gitt tydelig informasjon om de sentrale avtalevilkårene i umiddelbar tilknytning til "Bestill"-knappen, inkludert informasjon om de omtvistede gebyrene. Denne siden oppfyller etter nemndas syn angrerettlovens krav. Den gjør imidlertid ikke den første bestillingssiden. Lovens krav er at den næringsdrivende "tydelig og i fremhevet form" skal gjøre forbrukeren oppmerksom på nærmere bestemte sentrale opplysninger, blant annet samlet pris, "umiddelbart før forbrukeren foretar bestillingen". Etter nemndas syn er gebyrene en del av den samlede prisen på avtalen, og må dermed fremgå tydelig på samme side som bestillingsknappen. Nemnda mener at lovens krav ikke er oppfylt ved at innklagede har en bestillingsside som ikke inneholder klar informasjon om avtalevilkårene. Nemnda påpeker at det vil være hensiktsmessig for innklagede å fjerne "bestill"-knappen på den første siden.

Konsekvensen av at nettsidene ikke overholder kravene i angrerettloven § 16 første ledd er imidlertid ikke – som ved brudd på bestemmelsens andre ledd – at forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf § 16 tredje ledd. Brudd på første ledd kan derimot, dersom hensynet til forbrukerne tilsier det, føre til at Markedsrådet eller Forbrukerombudet kan fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, jf. angrerettloven §§ 41 og 42.

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ble gjort oppmerksom på avtalevilkårene ved utstedt velkomstbrev samt ordrebekreftelse. Nemnda legger vekt på at klager har fått opplysningene om avtalevilkårene umiddelbart etter avtaleinngåelse, og at klager hadde mulighet til å reagere på gebyrene på et tidligere tidspunkt, og mener derfor at klager ikke bør få innbetalte gebyrer refundert. Hun kunne angret på avtaleinngåelsen umiddelbart etter at hun fikk ordrebekreftelsen, og ville da ikke betalt noen av de omtvistede gebyrene.

Etter en helhetsvurdering er nemnda kommet til at klager gis delvis medhold, ved at nemnda konstaterer at Fortum Markets AS burde ha gitt tydeligere informasjon om gebyrene forut for avtaleinngåelse.

Nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold.

Oslo, 19. september 2016

Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.