Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og bruddgebyr.
Regelverk
Standard kraftleveringsavtale § 1-4. Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) §§ 20 og 21. Lyse AS egenutviklet særvilkår § 12.
Historikk
01.04.16 – Kundeforhold opprettet. Ordrebekreftelse.
13.04.16 – Klager sendte angrerettskjema til ubetjente e-poster. Automatisk generert e-post, samt feilmelding utstedt fra Lyse Energisalg AS til klager.
28.04.16 – Kundeforhold avsluttet. Leverandørbytte.
Krav
Klager avviser bruddgebyr på kr. 500 per anlegg, totalt kr. 1000 for to anlegg, og krever dette refundert.
Partenes anførsler
Klager viser til at avtalen ble bekreftet inngått ved ordrebekreftelse fra Lyse den 01.04.16. Klager sendte angrerettskjema den 13.04.16 til e-epostadresse lyseenergi@enova.no og e-postadresse kundeservice@lyse.no. Klager mottok automatisk generert e-post og feilmelding fra Lyse i retur på samme tidspunkt.
Klager viser til den automatisk genererte e-posten fra Lyse, og mener at dette er et bevis på at Lyse har mottatt hans e-post. Klager hevder at e-posten med angrerettskjema ble utstedt til Lyse innenfor 14 dagers angrefrist.
Klager mener at det å kontakte Lyse per telefon ikke er juridisk tilstrekkelig, da angrerettskjema må være signert. Videre mener klager at å sende angrerettskjema per post, vil bli for sent med hensyn til angrefristen. Klager avviser krav om bruddgebyr og krever dette refundert.
Lyse Energisalg AS (Lyse) viser til angrerettloven og hevder at klager er ilagt bruddgebyr basert på korrekt grunnlag. Lyse viser til at klager byttet leverandør den 28.04.16 og hevder å ikke ha mottatt kansellering av avtalen innen angrefristen.
Lyse viser til at e-posten lyseenergi@enova.no har en teknisk feilmelding som besvarelse når det blir sendt en e-post. Videre viser Lyse til at e-posten kundeservice@lyse.no har melding som informerer om å kontakte kundesenteret via lyse.no. Lyse sier at begge epostadressene klager har benyttet for å sende angrerettskjema er ubetjent. Lyse påpeker at det blir automatisk sendt ut svar som informerer om at det ikke er en betjent e-post eller at det ikke er mulig å levere innsendt e-post.
Lyse hevder at det er klager som er ansvarlig for at selger har mottatt informasjon om at angrefrist vil bli benyttet innen 14 dager fra bestilling og at eventuelt skjema skal være mottatt 30 dager fra den datoen.
Lyse opprettholder krav om bruddgebyr.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager har angret innen angrefristen og kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.
Etter nemndas syn følger det av den nye angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler), som trådte i kraft 20. juni 2014, at klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyrene.
Det følger av § 20 at når angreretten utøves i et løpende kontraktsforhold om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren gi melding til den næringsdrivende før utløpet av angrefristen, jf. § 21. Angrefristen anses overholdt dersom melding er sendt før utløpet av fristen. Meldingen kan fremsettes ved bruk av utfylt angreskjema, eller på annen måte. Bevisbyrden for at meldingen er gitt, påhviler forbrukeren.
Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har sannsynliggjort at det er sendt angrerettskjema per epost innen angrefristen til innklagedes epostadresse. Da klager ikke har oppgitt saksreferanse, har eposten ikke blitt registrert eller fanget opp av systemet og klager har mottatt automatisk generert epost i retur som henviser klager til innklagedes hjemmeside.
Spørsmålet er følgelig hvem av partene som er nærmest til å bære risikoen for at e-posten med angrerettskjema ikke er registrert.
Nemnda viser til at det følger klart av Lyse sitt skjema for opplysninger om angrerett, at angreretten kan benyttes ved å underrette selskapet om beslutningen i et brev sendt med post, telefaks eller e-post. Nemnda bemerker at innklagede har opplyst at e-postene klager har benyttet er ubetjente. Etter nemndas syn, er ikke dette tilfellet da klager har korrespondert med innklagede via samme e-postadresse ved avtaleinngåelse.
Nemnda finner det dokumentert at klager har sendt angrerettskjema innen angrefristens utløp. Etter nemndas vurdering kan klager ikke lastes for at innklagede har valgt å etablere en rutine som har ført til at e-posten ikke er blitt fanget opp. Nemnda er kommet til at innklagede er nærmest til å bære risikoen for at e-posten ikke er registrert.
Nemnda anbefaler at klager gis medhold, ved at krav om bruddgebyr frafalles.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis medhold, ved at krav om bruddgebyr frafalles.
Oslo, 19. september 2016
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Ola Bergheim, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
