GNP Energy AS benytter Energi Norges standardkontrakter med særvilkår.
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale.
Regelverk
Standard Kraftleveringsavtale §1-4. GNPs særvilkår.
Historikk
31.07.18 – Kundeforhold opprettet.
04.09.18 – Kundeforhold avsluttet.
Krav
Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 3 300.
Partenes anførsler
Klager ble oppringt av GNP den 31.07.18 med tilbud om strømavtale. Etter avtaleinngåelsen bestemte klager seg for å fortsette avtalen med sin tidligere leverandør LOS AS.
Klager hevder at angreretten var i behold og at hun var innenfor angrefristen. Klager påpeker at det kun er levert strøm i 5 virkedager.
Klager anfører at GNP opplyste at strømavtalen skulle være garantert rimeligere enn strømavtalen han hadde hos sin daværende leverandør.
Klager hevder at det ikke ble gitt opplysninger om bindingstid eller bruddgebyr.
Klager avviser krav om bruddgebyr.
GNP Energy AS (GNP) viser til at klager ble tilbudt strømavtale den 31.07.18 med verifisering i samtalen og deretter bekreftelse via SMS.
GNP anfører at det ble opplyst i samtalen om avtaletid på 12 måneder, og at ved brudd på avtalen vil det tilkomme et brytningsgebyr på 150 kr per gjenstående måned. GNP anfører også at det er opplyst om mulighet for angrefrist og informasjon om angreskjema i utstedt SMSen.
GNP viser til at de ikke har mottatt epost, telefon eller angreskjema per epost hvor klager benytter angreretten. GNP påpeker at angrefristen løp til den 14.08.18. GNP viser til at leveransen ble aktiv den 29.08.18 og LOS AS mottok deres bestilling etter at angrefristen var ute.
GNP opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet, jf. angrerettloven § 18. Av Forbrukerrådets veileder til angrerettloven følger det at "varig medium" defineres som en innretning hvor informasjonen kan oppbevares og gjenfinnes uendret (f.eks. papir, tekstmelding eller e-post). Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker til kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding i forbindelse med telefonsalget, hvor det fremgår at strømavtalen gir en garantipris på 36,9 øre/kWh første måned og at andre måned er det gratis strøm. Deretter opplyses det at avtalen gir strøm til forvaltningspris og har et fastledd på kr. 49 per måned. Det står også at avtalen har 12 måneders avtaletid, og det er lenket til de fulle vilkårene, hvor det fremgår at det påløper et bruddgebyr på minimum kr 150 per gjenstående måned ved oppsigelse i avtaleperioden. Det er også lenket til et angrerettskjema.
Nemnda mener innklagede ikke har overholdt opplysningsplikten forut for avtaleinngåelse i medhold av angrerettloven § 8, jf. § 15, herunder de helt sentrale opplysningene om at kunden har angrerett, vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å benytte angreretten, jf lovens § 8 bokstav h. Opplysningene følger ikke av innholdet i SMS-bekreftelsen på tilbudet som ble gitt i telefonsamtalen. Den dokumenterte SMS-bekreftelsen inneholder en lenke til et angreskjema. Som nevnt ovenfor er lenken ikke fullgod dokumentasjon for hvilke opplysninger som ble gitt, all den tid innholdet bak slike lenker kan endres. I tillegg vil lenken ikke gi noen informasjon hvis kraftleverandørens nettsider er ute av drift. Nemnda anser derfor at angrerettsskjema også må leveres på et varig medium, både for å sikre at opplysningene når forbrukeren og for å sikre dokumentasjon for at riktige opplysninger er gitt. Dette kan gjøres ved enkle grep, for eksempel ved at skjemaet følger som et pdf-vedlegg til den etterfølgende skriftlige bekreftelsen på avtalen som uansett gis pr epost. Selskapet har etter nemndas syn ikke oppfylt lovens krav til at informasjonen skal gis på et varig medium.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke kan anses inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.
Når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a.
Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som GNP har levert.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 24. februar 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Ola Bergheim, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
