Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår
Regelverk
Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 3-2.
Historikk
11.11.20 – Kundeforhold opprettet.
13.04.21 – Kundeforhold avsluttet.
Krav
Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviser krav om bruddgebyr på kr. 708.
Partenes anførsler
Klager mener at avtalen som ble inngått ikke svarer til de lovnader som ble gitt ved avtaleinngåelsen, og mener faktureringen er uoversiktlig og uforutsigbar.
Klager reagerer på fakturerte strømpriser og hevder at strømregningene etter inngått avtale med Bærum Energi er fire ganger så høye som tidligere faktureringer fra andre kraftleverandører, og at dette er et klart brudd på avtalen som ble inngått.
Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviser krav om bruddgebyr.
Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energi) mener at avtalens vilkår tydelig viser hvilke kostnader som medfølger avtalen, og opprettholder sitt krav om bruddgebyr.
Bærum Energi mener de har forsøkt å gi klager mer oversiktlighet i avtalen ved å tilby endring fra forskuddsfakturering til etterskuddsfakturering. Bærum Energi mener at det er gitt tilstrekkelig informasjon om faktureringsmodellen deres i avtalen og avtalevilkårene.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter angitt med en kode;108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.
Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.
Videre kan nemnda ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at klager – før avtaleinngåelsen og på en klar og forståelig måte - har blitt opplyst om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten i tråd med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter nemndas syn må informasjon om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten fremgå direkte av SMSen for å oppfylle kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. En hyperlenke til denne informasjonen er ikke tilstrekkelig. Det vises også til avsnitt 47 i Case C-430/17 fra EU-domstolen.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.
Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken.
Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.
Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 13. desember 2021
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
