Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår.
Regelverk
Standard kraftleveringsavtale § 1-3
Historikk
30.11.20 – Faktisk avtaleoppstart.
01.03.21 – Avtalt avtaleoppstart.
Krav
Klager krever at innbetalt bruddgebyr på kr 708 tilbakebetales.
Partenes anførsler
Klager anfører at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkommer tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager mener at ordlyden i avtalevilkårene om at "Kunden skal ved oppsigelse betale et gebyr som tilsvarer den økonomiske fordelen Bærum Energi har gitt kunden." ikke kan påberopes av selskapet, da avtalen aldri ble startet opp.
Klager opplever avtalevilkårene som utydelige hva gjelder bruddgebyr og vilkårene for dette, og hevder at selskapets kundebehandler også hadde problemer med å forklare dette per telefon.
Klager hevder at det i salgssamtalen ble enighet om at avtale skulle startes opp fra og med 01.03.21, men at Bærum Energiomsetning startet leveransen den 30.11.20. Klager mener derfor at Bærum Energiomsetning ikke kan kreve bruddgebyr.
Klager hevder at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krever dette tilbakebetalt.
Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning mener at skriftlige avtaleformer i form av SMS gir en større sikkerhet for kundene ved at de kan ettergå hva som er avtalt muntlig ved innsalg av avtale.
Bærum Energiomsetning mener at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid.
Bærum Energiomsetning opplyser om at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Det opplyses at informasjon om angrerett ble opplyst i tilbudet som ble tilsendt klager per SMS, men at klager ikke benyttet seg av dette.
Bærum Energiomsetning anser saken som avsluttet da klager har betalt bruddgebyret, og avviser at klager har rett på tilbakebetaling av dette.
Nemnda ser slik på saken
Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.
Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.
Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.
Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken.
Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.
Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 24. januar 2022
Ragnar Lindefjeld, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
