Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager bestred bruddgebyr med grunnlag i forholdene omkring avtaleinngåelsen. Klager opplevde selskapets representant som aggressiv i sitt innsalg av avtalen og bestred at hun hadde forpliktet seg til et vilkår om bruddgebyr. Selskapet innga ikke tilsvar i saken. Klager ble enstemmig gitt medhold.
NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.
Historikk:
16.11.2020 – Avtaleinngåelse gjennom dørsalg.
21.04.2021 – Klager bestrider bruddgebyr overfor innklagede.
Krav: Klager bestrider bruddgebyr og hevder seg ubundet av avtalen.
Partenes anførsler:
Klager bestrider NordlysEnergi AS' krav om bruddgebyr i sin helhet, og mener at dette er urettmessig fakturert.
Klager mener at innklagedes selgerrepresentant var aggressiv i sitt innsalg av strømavtalen. Hun opplevde at hun ikke hadde annet valg enn å be om betenkningstid. Klager hevder hun fikk beskjed av selgeren om at avtalen enkelt kunne avsluttes dersom hun ikke skulle bli fornøyd, og mener at et vilkår om bruddgebyr aldri ble nevnt.
Klager reagerer sterkt på bruddgebyrets størrelse og understreker at det har skapt konsekvenser for hennes personlige økonomi.
Klager erkjenner å ha oppdaget vilkåret om bruddgebyr i ettertid av avtaleinngåelsen, men hun fastholder at vilkåret aldri ble vedtatt av henne ved avtaleinngåelsen. Hun peker på at vilkåret aldri ble nevnt av innklagedes representant. Hun reagerer videre på at vilkåret var nedfelt med svært liten skrift i avtalen og understreker urimeligheten omkring dette.
NordlysEnergi AS har ikke besvart sekretariatets gjentatte henvendelser og har ikke inngitt tilsvar i saken.
I sin kortfattede korrespondanse med klager fremkommer at selskapet opprettholder sitt krav om bruddgebyr. Selskapet mener at det forholder seg til de avtalevilkårene som klager har akseptert ved avtaleinngåelsen.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Spørsmålet som ønskes avklart er om klager kan anses kostnadsfritt løst fra avtalen med innklagede.
Saksforholdet faller inn under angrerettlovens virkeområde, jf. § 1 første ledd. Den omtvistede avtalen ble inngått ved dørsalg, og er dermed etter legaldefinisjonen i § 5 første ledd bokstav d å betrakte som et salg utenom faste forretningslokaler. Angrerettlovens anvendelse er dessuten særregulert i standard kraftleveringsavtale § 1-4.
Etter angrerettloven § 20 har forbrukeren en særskilt rett til å gå fra gyldig inngått avtale uten nærmere begrunnelse. Forutsetningen er at den næringsdrivende gis melding om angrerettutøvelsen innen utløpet av fristen i § 21, jf. § 20. Den alminnelige angrefristen er etter § 21 første ledd 14 dager fra avtaleinngåelsen. Etter tredje ledd gjelder en utvidet frist på opptil 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige fristen for de tilfeller der den næringsdrivendes opplysningsplikt ikke er overholdt.
Klager fremsatte sitt krav om å gå fra avtalen utenfor den opprinnelige angrefristen etter § 21 første ledd. Erklæringen må anses som en utøvelse av angreretten. Avgjørende for om klager kan anses løst fra avtalen er om den utvidede fristen i § 21 tredje ledd får anvendelse.
Den utvidede angrefristen utløper 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen og gjelder for de tilfeller der den næringsdrivende ikke har overholdt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h. Opplysningsplikten innebærer en plikt for den næringsdrivende til "på en klar og forståelig måte" å gi forbruker opplysninger om "at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten".
Slik saken er opplyst for nemnda har selskapet opplyst klager om angrerettlovens alminnelige frist samt forbrukerens plikt til å sende melding til den næringsdrivende ved påberopelse av angreretten. Det fremkommer imidlertid ikke av dokumentasjonen at selskapet har meddelt forbruker angreskjema, slik § 8 uttrykkelig oppstiller krav om. Hvorvidt opplysningene er gitt "på en klar og forståelig måte", er det dessuten grunn til å betvile. Opplysningene fremstår etter nemndas syn som for mangelfulle til at forbrukeren har kunnet nyttiggjøre seg av dem.
Etter angrerettloven § 7 er det den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken og har på dette grunnlag ikke godtgjort at opplysningsplikten er overholdt. Regelen i § 7 medfører at bevisrisikoen må gå utover selskapet. Selskapets opplysningsplikt kan dermed ikke anses oppfylt. Nemnda tilføyer at det heller ikke i etterkant av avtaleinngåelsen er godtgjort at selskapet har gitt klager opplysningene som nevnt i § 8 første ledd bokstav h.
Som følge av at opplysningsplikten ikke er oppfylt, kommer den utvidede angrefristen i § 21 tredje ledd til anvendelse. Nemnda finner dermed at klager på tidspunktet for påberopelsen hadde angreretten i behold og at hun kan si seg løst fra kontrakten på dette grunnlag.
Rettsvirkningene av angrerettutøvelse er i første omgang at partenes forpliktelser etter avtalen bortfaller, jf. § 23. Dette innebærer at klager kostnadsfritt har mulighet til å gå fra avtalen, og at bruddgebyret bortfaller.
Ved angrerettutøvelse legger videre et flertall i nemnda – ved nemndas leder med dobbeltstemme og Forbrukerrådets representant Norman – til grunn at forbrukeren har krav på fullstendig tilbakebetaling av vederlag som er ytt i løpet av avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 26. På dette punkt viser flertallet til sitt vedtak i den forente behandlingen av klagesaker mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, saksnummer 23-011 flg., for sin nærmere begrunnelse. Et mindretall i nemnda. bransjerepresentantene Aadland og Lima, legger til grunn den lovforståelsen de ga uttrykk for i samme vedtak, og har kommet til at klager ikke har rett til fritak for betaling for levert og forbrukt strøm, herunder rett til tilbakebetaling av foretatte betalinger.
Nemnda har etter dette enstemmig kommet til at fordi klager har benyttet seg av sin angrerett i tråd med § 20, kan hun gå fra avtalen uten nærmere begrunnelse eller kostnad. Klager anses følgelig fristilt fra bruddgebyret. Flertallet finner videre at klager har krav på å få tilbakebetalt vederlag som er ytt i løpet av avtaleforholdet i sin helhet.
Vedtaket er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 22. mai 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.