NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.
Historikk:
26.04.2021 – Avtale inngås ved dørsalg.
Krav: Klager hevder seg ubundet av avtalen og bestrider bruddgebyr med grunnlag i manglende gjennomfakturering.
Partenes anførsler:
Klager hevder at det ble inngått avtale med vilkår om gjennomfakturering med innklagde. Han understreker at også et muntlig avtalt vilkår binder partene, og at han derfor har krav på gjennomfakturering.
Klager fremhever at det var en uttrykkelig forutsetning for avtaleinngåelsen at strøm og nettleie skulle betales samlet i én faktura, og at dette ble påpekt på avtaletidspunktet. Når klager senere mottar faktura for strømforbruket alene, krever han seg løst fra avtalen med grunnlag i feilaktige opplysninger fra selgers side.
Klager bestrider bruddgebyr ved oppsigelse av avtalen.
NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av dokumentasjonen fremkommer at selskapet fastholder avtaleforholdet og hevder at klager ikke kan si opp avtalen uten å betale bruddgebyr. Innklagede understreker at selger har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Klager må dermed anses bundet av avtalen.
Selskapet motsetter seg klagers krav om gjennomfakturering, og hevder at et vilkår om gjennomfakturering verken ble muntlig eller skriftlig avtalt. Selskapet peker på at det ikke kan utledes et slikt krav av lovgivningen og at det derfor må fremgå uttrykkelig av den skriftlige avtalen dersom dette skulle anses vedtatt av partene.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Det første spørsmålet er hvorvidt det på avtaletidspunktet ble avtalt et vilkår om gjennomfakturering mellom partene.
Standard kraftleveringsavtale § 1-2 regulerer avtaleforholdet mellom kunde og kraftleverandør. Det fremkommer av bestemmelsen at partene i kraft av sin avtalefrihet står fritt til å avtale særskilte vilkår i tillegg til de vilkår som følger av produktet og av standardavtalen. Dette omfatter også muntlige vilkår, jf. prinsippet om formfrihet. Avgjørende for om vilkårene får bindende virkning, er om de kan anses vedtatt av begge parter.
For at et vilkår om gjennomfakturering skal anses vedtatt av partene, er det en forutsetning at det forut for avtaleinngåelsen forelå såkalte dispositive utsagn eller konkludent atferd som ga motparten grunn til å tro at avgiveren hadde til formål å binde seg til et slikt vilkår. Hvorvidt partene har avtalt et vilkår om gjennomfakturering beror med andre ord på en bedømmelse av omstendighetene omkring avtaleinngåelsen. Ved denne vurderingen må det ses hen til "hva løftemottakeren med rimelighet kunne legge i det løftegiveren skrev, sa, gjorde eller unnlot å gjøre når alle forhold tas i betraktning", jf. HR-2017-971-A.
Klager ga på avtaletidspunktet uttrykk for at han ønsket gjennomfakturering, hvorpå selskapets representant ifølge klagers gjengivelse svarte at "det er bare latskap at man ikke kan få det til på en samlet faktura". Klager har påberopt at utsagnet er tilstrekkelig dispositivt til at man kan legge til grunn at gjennomfakturering er avtalt. Selv om nemnda finner en slik uttalelse oppsiktsvekkende, kan den ikke se at selgers utsagn kan anses som en bekreftelse på at gjennomfakturering er avtalt. Formuleringen er vag og kan vanskelig sies å ha dannet grunnlag for berettigede forventninger om en slik avtale fra klagers side.
Nemnda finner etter en konkret helhetsvurdering at det ikke ble inngått avtale om gjennomfakturering mellom partene.
Det andre spørsmålet i saken er om klager kan avslutte kontraktsforholdet uten å betale bruddgebyr.
Også dette er et spørsmål om hva som kan anses avtalt mellom partene. Klager har bestridt bruddgebyret under henvisning til at han aldri mente å binde seg til dette. Dersom NordlysEnergi AS hevder at et slikt vilkår er avtalt, påhviler det likevel selskapet å godtgjøre dette. Slik saken er opplyst fremkommer det verken av skriftlig eller muntlig avtale at partene har inngått noen bindende avtale om bruddgebyr ved avtaleopphør. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken og bevisrisikoen må følgelig gå utover selskapet.
Et vilkår om bruddgebyr kan ikke anses akseptert av klager, og han kan derfor gå fra avtalen kostnadsfritt.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Klager gis medhold så langt gjelder bruddgebyret, men ikke hva gjelder om gjennomfakturering ble avtalt som avtalevilkår.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 22. mai 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
