Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Regelverk:
Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
19.01.21 – Kundeforhold opprettet.
Krav:
Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig.
Partenes anførsler:
Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning med tilbud om strømavtale den 19.01.21.
Klager anfører at det i telefonsamtalen ble lovet 20 % billigere strøm enn andre selskapet. Klager takket derfor ja til tilbudet med en avtaletid på 12 måneder. Brudd på bindingstiden medførte et gebyr på kr 1700. Klager påpeker at han ble fakturert for en pris som er 30-40 % høyere enn andre leverandører.
Klager anfører at han har fått en helt annen avtale enn det han ble forespeilet ved avtaleinngåelsen.
Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig. Klager avviser krav om bruddgebyr.
Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 19.01.21 via SMS. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår. Det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser ved brudd på avtalen. Månedsgebyr, pris på fordelsprodukter og bindingstid er i tillegg beskrevet både i avtalen og i avtalevilkårene.
Bærum Energiomsetning vister til at strømleveransen startet opp den 05.02.21 og opphørte 10.02.21 etter leverandørbytte. Det ble tilbudt en reaktivering av strømavtalen uten fordelsproduktene hvilket klager bekreftet skriftlig den 11.02.21. Strømleveransen ble dermed gjenopptatt med virkning fra 15.02.21.
Bærum Energiomsetning anfører at strømavtalen som ble inngått er en forvaltningsavtale, der de kjøper strøm på det finansielle markedet og prisen kan ikke sammenlignes med spotpris for samme periode.
Nemnda ser slik på saken:
Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.
Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.
Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.
Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken.
Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.
Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har etter flertallet syn heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 14. mars 2022
Ragnar Lindefjeld, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
