Sak: 21-742 Klage på avtaleinngåelse og -vilkår– Bærum Energiomsetning AS

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager krevde at avtalen med Bærum Energiomsetning AS heves og avviste fakturert krav. Klager opplyste at de ble presset til å inngå avtalen med kraftleverandøren. Klager anførte at hun ikke har mottatt avtaledokumentasjonen skriftlig og heller ikke angrerettskjema. Bærum Energiomsetning AS viser til at det ble inngått en fastprisavtale med klager. Bærum Energiomsetning AS anførte at de ikke opererer med lydfiler og at de foretrekker skriftlige avtaleformer per SMS. Bærum Energiomsetning AS viste til avtalebekreftelsen og påpeker at det fremgår tydelig at det er 36 måneder bindingstid. Under dissens ble klager gitt medhold.

Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse. 

Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-3. 

Historikk: 

23.06.21 – Kundeforhold opprettet. 

Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 3083,13. 

Partenes anførsler:

Klager krever at avtalen med Bærum Energiomsetning heves og avviser fakturert krav. 

Klager opplyser at hun ble presset til å inngå avtalen med kraftleverandøren. Videre opplyser klager at hun ga beskjed til selskapet noen dager etter telefontilbudet om at hun ønsket å avslutte kundeforholdet og at hun fikk opplyst at avtalen skulle kanselleres. Klager påpeker at hun har kontaktet selskapet ved gjentatte anledninger uten at dette er blitt loggført.  

Klager anfører at hun ikke har mottatt avtaledokumentasjonen skriftlig og heller ikke angrerettskjema. 

Klager anfører at det ikke ble gitt opplysning om bruddgebyr og bindingstid under telefonsalget. 

Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått en fastprisavtale med klager den 23.06.21. Fastprisavtalen har 36 måneder bindingstid.

Bærum Energiomsetning anfører at for å kunne tilby en fastprisavtale på 67,3 øre per kWh i 36 måneder må selskapet kjøpe inn strøm på forskudd. 

Bærum Energiomsetning anfører at de ikke opererer med lydfiler og at de foretrekker skriftlige avtaleformer per SMS.

Bærum Energiomsetning viser til avtalebekreftelsen og påpeker at det fremgår tydelig at det er 36 måneder bindingstid. 

Bærum Energiomsetning anfører at dersom det ikke er ønskelig å fullføre avtalt bindingstid medfører det et bruddgebyr i henhold til avtalen og avtalevilkårene. 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.

Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.

Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.

Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.

Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.

Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.    

Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Videre følger det av angrerettloven § 21 tredje ledd at angrefristen i et slikt tilfelle utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Klager hadde angreretten i behold da hun ga uttrykk for at hun ønsket seg ut av kundeforholdet og da hun anla sak for nemnda ca. 4 måneder etter oppstart av kundeforholdet.   

Når det gjelder spørsmålet om klager skal betale for den forbrukte kraften, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    

Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Betalingsforpliktelsen faller imidlertid bort der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er situasjonen i denne saken.   

Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett gratis strøm frem til angreretten benyttes.  Mindretallet, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet. 

Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt.

I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten.

Konsekvensen av mindretallet lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a. 

Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen.

Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm ut over evt. førtidig oppstart perioden, jfr angrerettlovens § 26, første ledd.

Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy».  Da skal prisen «beregnes på grunnlag av markedsverdien». Det vil etter mindretallet sin vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris med et rimelig påslag «av det som er levert».

Mindretallet er enige med flertallet i at klager ikke plikter å betale bruddgebyret da det ikke er inngått en bindende avtale mellom forbrukeren og den næringsdrivende, og angreretten kan gjøres gjeldende. 

Det er en samlet nemnds vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas flertall oppfatter det slik at klager  ikke har betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av det som eventuelt måtte være innbetalt for strømmen.   

På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak 

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 22. august 2022

Ragnar Lindefjeld, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.