Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
17.06.21 – Kundeforhold opprettet.
Krav: Klager avviser fakturerte krav på kr. 13 115,85, kr. 6 868,59 og kr. 3 775,30.
Partenes anførsler:
Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning den 17.06.21. Klager opplyser at han ble opplyst i telefonsalget om bindingstid på 3 år og bruddgebyr på 1000 kr per år. Klager påpeker at det var enighet om at det skulle være et bruddgebyr for samtlige målere samlet, altså ved brudd på avtalen kr 3000 for alle målere og ikke kr 9000. Klager påpeker at det også var enighet om at alle målere skulle faktureres samlet på en faktura.
Klager anfører at han mottok ordrebekreftelse den 02.07.21, og at han foretok et leverandørbytte den 06.07.21. Klager påpeker at Bærum Energiomsetning registrerte han igjen som kunde uten samtykke den 13.07.21. Den 21.07.21 inngikk klager på nytt avtale med ny kraftleverandør og den 23.07.21 mottok klager SMS fra Bærum Energiomsetning at de har registrert oppsigelsen.
Klager viser til fakturert bruddgebyr på kr. 3000 per måler og 10 øre per dag og hevder at dette er i strid med det avtalte.
Klager avviser fakturerte krav.
Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at klager har bekreftet tre strømavtalen og at det er levert strøm til klagers tre målepunkter.
Bærum Energiomsetning viser til at krav om bruddgebyr er beskrevet i avtalevilkårene som klager bekreftet den 17.06.21.
Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.
Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Videre følger det av angrerettloven § 21 tredje ledd at angrefristen i et slikt tilfelle utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Klager hadde angreretten i behold da han leverte oppsigelsen til selskapet ca. 2,5 uker etter oppstart av kundeforholdet og på nytt ca. 5 uker etter oppstart av kundeforholdet.
Når det gjelder spørsmålet om klager skal betale for den forbrukte kraften, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Betalingsforpliktelsen faller imidlertid bort der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b. Dette er situasjonen i denne saken.
Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett gratis strøm frem til angreretten benyttes. Mindretallet, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.
Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt.
I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten.
Konsekvensen av mindretallet lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.
Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen.
Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm ut over evt. førtidig oppstart perioden, jfr angrerettlovens § 26, første ledd.
Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy». Da skal prisen «beregnes på grunnlag av markedsverdien». Det vil etter mindretallet sin vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris med et rimelig påslag «av det som er levert».
Det er en samlet nemnds vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas flertall oppfatter det slik at klager ikke har betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av det som eventuelt måtte være innbetalt for strømmen.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 22. august 2022
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
