LOS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
24.04.19 – Kundeforhold opprettet.
Krav: Klager krever refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi".
Partenes anførsler:
Klager hevder at han har blitt urettmessig fakturert for tilleggsproduktet kalt "Fornybar energi". Klager påpeker at han aldri har bestilt produktet og at produktet heller ikke står registrert i avtalen hans. Klager anfører at det fremgår av "Min Side" at han hadde mulighet til å bestille dette produktet, noe som ikke er forenlig med at han alt hadde bestilt tilleggstjenesten.
Klager anfører at fornybartillegget er spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider skilles det kun mellom spotpris, energiledd og fastledd. Det fremgår ikke noe om tilleggsproduktet, som han altså samme sted tilsynelatende kunne bestille i tillegg.
Klager viser til selskapets anførsel om at de har lagt om egne rutiner om skriftlig samtykke, og anfører at dette er en innrømmelse av at selskapets tidligere praksis var mangelfull. Klager mener at det er urimelig at han skal betale prisen for en mangelfull tjeneste der det ikke er benyttet skriftlig samtykke og det foreligger feil på selskapets side.
Klager viser til selskapets anførsel om aksept ved betaling og hevder at dette er åpenbart urimelig.
Klager viser til at selskapet ikke kan dokumentere at han har bestilt produktet. Han hevder at han ikke har hatt mulighet til å oppdage feilen, verken i oversikt over eget kundeforhold eller fakturavisning i appen. Klager krever derfor refundert kostnadene ved tilleggsproduktet.
LOS AS viser til at klager fikk oppstart på anlegget den 24.04.19 med strømavtalen kalt "LOS Spotpris 29". I tillegg har klager fått tilleggsproduktet "Fornybar energi garanti" på kr 1,90 per dag.
LOS AS anfører at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. Selskapet antar derfor at det i bestillingssamtalen 02.05.19 ble gitt samtykke fra klager til tilleggsproduktet. LOS AS sier at tilleggstjenester ikke på dette tidspunktet ble bekreftet skriftlig, og at det derfor ikke kan fremlegges noen dokumentasjon på avtalen. Selskapet påpeker at produktet kommer tydelig frem på klagers faktura, og mener at klager dermed kunne reagert mye tidligere om dette var et produkt han ikke ønsket.
Innklagede anfører at forbrukeren har et ansvar for å sjekke at det man betaler for er korrekt. Selskapet fremholder at en ved å betale en faktura som den er, gir uttrykk for aksept gjennom konkludent atferd.
LOS AS viser til at appen på det aktuelle tidspunktet var under utvikling, og at det derfor bare var strømavtalen som ble vist. Eventuelle tilleggsprodukter er nå synlige i appen, og har vært det en stund.
Selskapet anfører at det ikke er aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Hovedspørsmålet er om tilleggstjenesten "fornybarhetsgaranti" ble bestilt av klager i forbindelse med avtaleinngåelsen. Nemnda går ikke inn på hva som nærmere ligger i dette produktet og hvilket reelt innhold det har.
I denne saken har innklagede erkjent at det ikke finnes dokumentasjon for at tilleggsproduktet "forbybarhetsgaranti" ble bestilt av klager, men anfører at det har en presumsjon for at dette har skjedd, ettersom tilleggsprodukter ikke kan legges på kundene uten at kunden har akseptert produktet.
Etter nemndas syn kan denne anførselen ikke føre frem. Nemnda viser i denne sammenheng til at det er et grunnleggende prinsipp etter angrerettloven at vesentlige opplysninger om produkt og pris skal komme frem, og at den avtalen som er inngått i alle tilfeller skal dokumenteres i etterkant gjennom en bestillingsbekreftelse, jf. angrerettloven § 18. Når denne fremgangsmåten ikke er fulgt, eller selskapet ikke kan fremlegge slik dokumentasjon som dokumenterer avtaleinngåelsen, skapes det en bevisusikkerhet som må gå utover selskapet.
Nemnda kan heller ikke se at det forhold at det fremgikk av de spesifiserte fakturaene at selskapet fakturerte for tilleggstjenesten, kan underbygge at tilleggstjenesten var avtalt. Dette kan i høyden tilsi at klager hadde foranledning til å reklamere mot feilen tidligere enn han gjorde, men en slik passivitet kan ikke i seg selv kaste lys over avtalens innhold. Nemnda tilføyer for øvrig at selskapet gjennom tjenesten "Min Side" hadde lagt til rette for en forenklet fakturavisning som ikke opplyste om tillegget, samtidig som den samme løsningen ga klager inntrykk av at han ikke hadde tegnet tilleggstjenesten.
Etter dette konkluderer nemnda med at det ikke er dokumentert at klager har inngått avtale om tilleggstjenesten. Han har derfor krav på tilbakebetaling for tjenesten. På ovennevnte bakgrunn er nemnda kommet til at LOS ikke har dokumentert at det er inngått en gyldig avtale om tilleggsproduktet. Det foreligger dermed en tilbakebetalingsplikt for LOS. Som utgangspunkt er klagers tilbakebetalingskrav begrenset til tre år tilbake i tid fra han sendte inn klage til nemnda den 09.05.22, jf. foreldelsesloven §§ 2–3 og § 16 andre ledd bokstav a. Avtaleforholdet ble ifølge selskapets tilsvar inngått 02.05.19 slik at første feilbelastning for tilleggstjenesten ligger innenfor denne treårsperioden. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på tilbakebetaling av påslaget for tilleggstjenesten i hele avtalens løpetid.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at LOS må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 12. desember 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
