NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og sluttoppgjør.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
16.10.2020–19.09.2021 – Avtaleforhold mellom partene om levering av strøm.
26.10.2020 – Avtale om tilleggstjenesten «Strømkonto» inngås.
01.11.2021 – Sluttfaktura utstedes.
Krav: Klager krever at sluttfaktura frafalles.
Partenes anførsler:
Klager hevder at NorgesEnergi AS ikke har grunnlag for å utstede sluttfakturaen og bestrider restbeløpet som følger av denne. Klager peker på at han har betalt fastpris og at selskapet ikke har grunnlag for å trekke ham for ytterligere beløp.
Klager hevder videre at han urettmessig er belastet for fakturagebyr. Han peker på at han allerede fra begynnelsen av avtaleforholdet hadde opprettet AvtaleGiro.
NorgesEnergi AS opprettholder sitt krav på restbeløpet. Selskapet viser i sitt tilsvar til gjeldende praksis for tilleggstjenesten og begrunner restbeløpet med avviket mellom beløpene i utsendte krav og innbetalingene gjort av klager. Det peker på at beløpet er et resultat av utestående fordringer og at beløpet ville vært et annet dersom disse var dekket underveis i avtaleforholdet.
NorgesEnergi AS viser videre til at det er vanlig praksis å utstede fakturagebyr dersom det ikke er opprettet eFaktura.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og sluttavregning etter tilleggsproduktet «Strømkonto».
Det er ubestridt at partene – i tillegg til selve kraftleveringsavtalen – inngikk avtale om tilleggsproduktet «Strømkonto». Slik nemnda forstår produktet, er dette er en betalingstjeneste som innebærer at kunden forskuddsvis kan innbetale et fast beløp til sin strømkonto, der selskapet angir et minstebeløp og et anbefalt beløp, basert på kundens antatte totale strømforbruk. Ved fakturering av kraftforbruk trekker leverandøren skyldig beløp fra denne strømkontoen. Dersom innestående på strømkontoen er lavere enn kostnadene til faktisk forbruk, opparbeides det en gjeld for kunden. Dersom strømleveransen og/eller tilleggsproduktet avsluttes, blir beløpet krevd fra kunden ved sluttoppgjøret.
Slik nemnda ser det, har «Strømkonto» likhetstrekk med andre tilsvarende produkter som «Lik Betaling», som nemnda har behandlet en rekke ganger tidligere.
Nemnda har i tidligere praksis bemerket at betalingstjenester som dette kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper å avvikle tilsvarende tjenester, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Et av selskapene påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda viser også til Oslo tingretts kjennelse (TOSL-2021-172719) der retten kom til at kravet om at Energiklagenemndas vedtak skulle kjennes ugyldig, ikke kunne tas til følge.
Slik denne saken er opplyst, skiller produktet «Strømkonto» seg noe fra disse tilfellene, ved at det som nevnt er angitt et minimumsbeløp og et anbefalt beløp som skal betales, ikke et fast beløp. Nemnda er kritisk til produktet så langt det ikke gir tilstrekkelig opplysning om at betaling av minimumsbeløpet over tid ikke er tilstrekkelig til å betjene strømkostnadene.
Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro. Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. I tillegg har nemnda vurdert om det er grunnlag for justering av skyldig restbeløp ut fra en betraktning om at selskapet ikke har oppfylt produktet som forutsatt, det vil si at fakturabeløpet ikke ble justert på en måte som var egnet til å dekke strømkostnaden.
Klager har gjort gjeldende at han har hatt strømkonto og har betalt et fast beløp hele
tiden, mens NorgesEnergi AS «i bakgrunnen har (…) trukket penger av en kredit fordi jeg har brukt mer [strøm – nemndas tilføyelse] enn jeg har betalt for». Slik saken er opplyst fra NorgesEnergi AS, kan imidlertid ikke nemnda se at dette er en dekkende beskrivelse i saken. NorgesEnergi AS har fremlagt opplysninger fra sitt økonomisystem, som viser fakturaer etter forfallsdato, minimumsbeløp og anbefalte beløp for hver faktura, samt foretatte innbetalinger.
Oversikten viser at NorgesEnergi AS har endret både minimumsbeløp og anbefalt beløp gjennom leveranseperioden. Den viser videre at klager jevnt over – på åtte månedlige fakturaer – har foretatt betalinger i samsvar med anbefalt beløp på den respektive faktura, stigende fra kr 2200 i slutten av 2020, kr 2750 vinteren 2021, samt kr 2850 frem til august 2021. Unntak gjelder fakturaen med forfall i september 2021, der anbefalt beløp var kr 4250 mens betalt beløp var kr 2850, og fakturaen med forfall i desember, der anbefalt beløp var kr 4250 mens betalt beløp var kr 2250. Oversikten viser videre at klager ikke foretok betalinger overhodet i januar, april og oktober 2021, selv om fakturaer forfalt i disse månedene. Anbefalt beløp på disse fakturaene utgjorde samlet kr 9850, som er mer enn det gjenstående beløpet som er omtvistet i sluttavregningen på kr 8797,82. Minimumsbeløpet som klager pliktet å betale på de tre fakturaene, utgjorde samtidig kr 3750.
Hadde klager betalt anbefalt beløp ved alle faktureringer, slik han gjorde ved åtte av tretten faktureringer, ville samlede innbetalinger utgjort kr 39 650, mens skyldig beløp for kraft og nettleie utgjorde kr 33 549,25. i samme periode.
Selv om nemnda er kritisk til tjenesten, også fordi tjenesten reiser spørsmål ved om fakturering av kunden skjer i strid med forskrift om kraftomsetning og nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3 tredje ledd og § 7-1a andre ledd og § 7-1b andre ledd, betalte altså klager gjennomgående anbefalt beløp i perioden. Dette beløpet var satt tilstrekkelig høyt til å betjene kraftforbruk og nettleie. Når det likevel oppsto en underbalanse, synes dette først og fremst å ha sin bakgrunn i at klager ikke foretok tilsvarende betalinger på tre av fakturaene. Nemnda legger derfor til grunn at underbalansen ikke skyldes en feil ved selve produktet, men først og fremst at klager helt unnlot å betale tre av fakturaene. Dette er et forhold han selv har risikoen for. Underbalansen skyldes i dette tilfellet altså ikke en konkret feil fra selskapet.
Det er da ikke nødvendig for nemnda å vurdere hvorvidt klager har vært i aktsom god tro. Nemnda bemerker likevel at hans betalingsmønster indikerer at han har vært innforstått med at det anbefalte beløpet bør betales. Fakturaer for hele perioden er ikke fremlagt, men det fremgår av spesifikasjonen i sluttfakturaen hva inngående saldo på strømkontoen var. Så langt klager har vært uvitende om denne spesifikasjonen som følge av at han har etablert AvtaleGiro, kan ikke denne gode troen anses som aktsom.
Nemnda ser så på spørsmålet om fakturagebyr.
Klager bestrider fakturagebyret fordi han skal ha hatt AvtaleGiro i hele perioden. NorgesEnergi AS opprettholder kravet under henvisning til at det er vanlig praksis at det ved utsendelse av papirfaktura vil bli belastet fakturagebyr, og at klager først opprettet eFaktura ved slutten av kundeforholdet.
Nemnda tar utgangspunkt i at gebyr for utstedelse av faktura bare kan kreves dersom dette følger klart av avtalen. Prinsippet er lovfestet i forbrukerkjøpsloven § 37 tredje ledd og finansavtaleloven § 3-1 femte ledd og § 4-21 første ledd, men må anses å gjelde også for forbrukeravtaler som faller utenfor lovens direkte anvendelsesområde. Det er energiselskapet som må godtgjøre at et fakturagebyr er avtalt.
NorgesEnergi AS har ikke fremlagt dokumentasjon på at fakturagebyr er avtalt. Selskapet kan videre etter nemndas syn ikke høres med at det er vanlig praksis å ilegge slikt gebyr og at gebyret av den grunn er rettmessig. NorgesEnergi AS har heller ikke tilbudt bevis som imøtegår klagers anførsel i klagen om at han opprettet AvtaleGiro. Etter dette kan krav om gebyr for faktura ikke føre frem, og klager skal krediteres for slike gebyr. Det fremgår av utskriften fra faktureringssystemet til NorgesEnergi AS at det er fakturert kr 649 i fakturagebyr.
NorgesEnergi AS har i tilsvaret til nemnda opplyst at de på et tidligere stadium i saken har tilbudt klager at skyldig restbeløp skal nedjusteres fra kr 8797,82 til kr 5000 som en minnelig løsning, men at klager har avslått dette. Selskapet opprettholder derfor kravet på kr 8797,82.
Nemnda finner at en reduksjon som tidligere tilbudt av NorgesEnergi AS fremstår som en rimelig løsning i saken, i lys av den kritikken den finner å rette mot produktet. Selv om klager plikter å betale for forbrukt strøm, fremgår det av fremlagt sluttfaktura at det er fakturert kredittrenter samt en månedspris for produktet, som klager i alle tilfeller bør fritas for å betale for. I tillegg kommer fakturagebyr som fremstår som uberettiget. Summen av renter, månedsgebyr for «Strømkonto» samt fakturagebyrer utgjør ifølge NorgesEnergi AS kr 1648. Samtidig har klager misligholdt betalingen av minimumsbeløpet på tre fakturaer med i alt kr 3750. Et restbeløp på kr 5000 fremstår derfor som en rimelig løsning. Nemnda konkluderer derfor med at restbeløpet som klager skal betale fastsettes til kr 5000. Beløpet inkluderer renter.
Siden NorgesEnergi AS for nemnda har opprettholdt kravet på kr 8797,82, er nemndas konklusjon at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 22. mai 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
