Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Krav: Klager avviser fakturert krav. Subsidiært krever klager tilbakebetalt det han har betalt for mye ved at det foretas en ny beregning av fakturert pris og pris mot sone N04 og at dette reduseres med 20 %.
Partenes anførsler:
Klager hevder at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale som skulle være 20 % rimeligere enn den avtalen han hadde hos sin daværende kraftleverandør. Klager reagerer på at han ikke har fått pris etter soneinndeling og påpeker at han ikke ble informert om dette. Klager forsøkte å si opp avtalen 19. februar 2021 men ble da opplyst at han var forpliktet til tolv måneder bindingstid. Kunden sa opp avtalen ved årsskiftet 2021/2022 da selskapet frafalt siste måned av bindingstiden.
Klager reagerer sterkt på fakturert pris og påpeker at dette ikke er i henhold til det som ble opplyst i salgssamtalen og senere henvendelser til selskapet.
Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at Bærum Energiomsetning AS fraskriver seg alt ansvar.
Bærum Energiomsetning AS viser til at selskapet har levert strøm til klager i perioden fra 25.02.21 til 11.01.22.
Bærum Energiomsetning AS viser videre til at det er inngått forvaltningsavtale med klager. Selskapet påpeker at de har forklart klager ved gjentatte anledninger at forvaltningsavtalen som klager har inngått ikke faktureres ut fra soneinndeling i prisområder i Norge. Bærum Energiomsetning AS har valgt å heve avtaletiden til klager og fristilt ham fra avtalen han har inngått uten å fremsette krav om bruddgebyr. I tillegg har Bærum Energiomsetning AS tilbudt klager en kompensasjon på fire ganger månedsgebyret på kr 59, - som en minnelig løsning. For øvrig opprettholder selskapet krav om fakturert forbruk.
Bærum Energiomsetning anfører at de forholder seg til skriftlige avtaler og at de ikke opererer med lydfiler.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås – i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – til å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Energifondet 365". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda bemerker at denne prisopplysningen er av slik karakter at det må forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort. Nemnda viser til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren å opplyse om sentrale forhold ved avtalen. Nemnda fremhever at forvaltningsavtaler vil være kompliserte å forstå for forbrukere. Nemnda legger til grunn at der produktet avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte.
Det avgjørende i denne saken er likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke er dokumentert fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 59, - per måler/mnd. og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.
Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning AS har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at selskapet har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda bemerker videre at bekreftelsesmeldingen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. I tillegg fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn kan det ikke utledes forståelige prisopplysninger om strømavtalen av bekreftelsesmeldingen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.
Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 10. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.
Konsekvensen av de ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått. Konsekvensen er videre at angrefristen utløper først tolv måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Nemnda legger til grunn at kunden forsøkte å utøve sin angrerett tidlig i avtaleforholdet, men ble urettmessig nektet dette. Kunden må i ethvert tilfelle anses å ha utøvet den ved avslutningen av avtaleforholdet ved leverandørskiftet i januar 2022.
Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, har selskapet frafalt alle andre krav enn faktureringen for kraft. Når det gjelder kundens betalingsplikt for levert kraft og andre tjenester som er fakturert, har nemnda i samsvar med vedtakene i sakene 22-054 og 22-200 delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima – mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, angir angrerettloven § 26 første ledd at forbrukeren i utgangspunktet skal betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid bare der forbrukeren uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen, og gjelder uansett ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j. Der forbrukeren ikke på gyldig måte har bedt om førtidig oppstart eller det ikke kan anses godtgjort at kunden har fått den informasjon kunden skal ha etter angrerettloven § 8 bokstav h og j, bortfaller forbrukerens betalingsplikt for det som er levert under avtalen, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b. Dette er tilfellet i denne saken.
Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett på gratis strøm frem til angreretten benyttes. Mindretallet oppfatter det slik at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.
Mindretallet oppfatter det slik at § 26 annet ledd bokstav a ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26 første ledd som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med 'førtidig oppstart' menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. Førtidig oppstart er ikke aktualisert i denne saken.
Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil ett år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av ettårsfristen.
Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med reelle hensyn at forbrukeren gis gratisstrøm ut over en eventuell førtidig oppstartsperiode, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Mindretallet finner heller ikke støtte i lovens forarbeider for at forbrukeren i et slikt tilfelle har rett på gratisstrøm for inntil ett år.
Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken, mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26 første ledd andre setning. Det fremkommer her at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er "urimelig høy". Da skal prisen "beregnes på grunnlag av markedsverdien". Det vil etter mindretallets vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris i den aktuelle sonen med et rimelig påslag av det som er levert.
I samsvar med flertallets syn har kunden ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan i tillegg kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer, jf. vedtak i sak 22-054.
I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 26. september 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
