Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet vedrørende avtaleinngåelse.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Krav: Klager krever at Agva Kraft AS kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale.
Partenes anførsler:
Klager inngikk fastprisavtale på hyttestrøm sommeren 2021. Klager viser til at hun den 29. oktober 2021 tok kontakt med Agva om å inkludere en ytterligere strømmåler i hennes avtale og hevder at dette ble bekreftet. Klager opplyser at det tok tid før hun fikk gitt svar om hvilken måler som skulle flyttes. Klager påpeker at det ikke var noen svarfrist i tilbudet av 2. november 2021, og hun anfører dermed at hun har krav på å få denne måleren inkludert.
Klager reagerer på at selskapet ikke vil overføre enda en måler til avtalen som hun allerede har hos selskapet. Klager mener at det er urimelig at selskapet ikke står ved et tilbud det har gitt og bekreftet, selv om årsaken er utviklingen i strømmarkedet.
Klager krever at selskapet kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale.
Agva Kraft AS viser til at det svarte klager den 2. september 2021 om at kunden kunne bestille fastpris til enda et anlegg. Den 29. desember 2021 mottok selskapet svar fra klager, men på dette tidspunktet var ikke fastprisavtaler lenger et tilbud.
Selskapet mener at det ikke kan vente fire måneder på tilbakemelding, for deretter å opprette en avtale som ikke lenger er til salgs. Det anfører at det kunne starte kraftleveransen på klagers måler, men at det ikke tilbyr fastpris.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn Agva Kraft AS ved å besvare klagers spørsmål, sendte klager et tilbud om å knytte en ytterligere måler inn under eksisterende fastprisavtale ved melding den 2. november 2021. Agva Kraft har vist til at dette tilbudet ble sendt 2. september 2021, men dette har ikke bevismessig dekning i den fremlagte meldingsloggen. I tilbudet som ble sendt 2. november 2021 ble det ikke satt noen akseptfrist. Klager aksepterte tilbudet først den 29. desember 2021. I e-post 4. januar 2022 avslo Agva Kraft AS denne henvendelsen og opplyste at det for tiden ikke lenger tilbød fastprisavtaler.
Etter avtaleloven § 3 om tilbud uten akseptfrist, gjelder det en akseptfrist som ikke skal være lenger enn at den gir mottaker av tilbudet rimelig tid til å overveie tilbudet. Aksepteres ikke tilbudet innenfor den akseptfristen som gjelder, er ikke tilbudet lenger bindende for tilbyder, og aksepten anses som et nytt tilbud, se avtaleloven § 4 første ledd. Det følger av avtaleloven § 4 annet ledd at det opprinnelige tilbudet likevel er bindende hvis avsenderen av aksepten går ut fra at den er kommet frem i rett tid, og opprinnelig tilbyder må forstå dette og ikke uten ugrunnet opphold gir den andre parten beskjed om at aksepten ikke godtas.
Ved bedømmelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall:
Selv om Agva Kraft AS i sitt innlegg uriktig har antatt at deres tilbud ble fremsatt 2. september og ikke 2. november 2021, er det flertallets syn – bestående av nemndas leder og bransjerepresentantene – at akseptfristen som gjaldt for Agva Kraft AS' tilbud av 2. november 2021 hadde utløpt da klager aksepterte tilbudet. Flertallet legger særlig vekt på at det tok nærmere to måneder før klager aksepterte tilbudet. Flertallet kan i motsetning til mindretallet ikke se at lovfestingen av hva som i alle tilfeller utgjør «innen rimelig tid» i fkjl. § 27 gir veiledning her. Dels er dette en positivrettslig regulering i forbrukerforhold, dels gjør det seg gjeldende andre hensyn for reklamasjonsfrister enn for akseptfrister. Etter flertallets syn går en aksepttid på to måneder ut over hva som kan anses som en rimelig akseptfrist for det tilbudet som ble fremsatt av selskapet. Klagers aksept ble derfor fremsatt for sent.
Flertallet viser videre til at Agva Kraft AS svarte 4. januar 2022 at det ikke lenger tilbyr nye fastprisavtaler. Flertallet anser selskapets svar som et avslag på klagers henvendelse når henvendelsen bedømmes som et tilbud, jf. avtaleloven § 4 første ledd. Flertallet legger videre til grunn at avtaleloven § 4 andre ledd ikke får anvendelse. Flertallet mener klager i dette tilfellet ikke hadde noe grunnlag for å tro at hennes aksept ble fremsatt i tide når dette vurderes opp mot hvordan akseptfristen skal beregnes. Uansett mener flertallet at Agva Kraft AS i rett tid meldte fra om at det avslo aksepten, ettersom dette må anses å ha blitt gjort «uten ugrunnet opphold». Innenfor rammen av denne fristen må selskapet få tid til å ta stilling til klagers henvendelse og til å besvare den. I dette tilfellet kan ikke flertallet se at en svartid på noen få virkedager går ut over hva som kan anses som «uten ugrunnet opphold», og legger derfor ikke vekt på at Agva Kraft AS ikke har gitt noen begrunnelse for svartiden.
Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener at rett under to måneder må ligge helt i ytterkanten av hva som må anses som rimelig tid for en forbruker til å overveie og akseptere et tilbud om en strømavtale der det ikke er fastsatt noen akseptfrist i tilbudet. Til støtte for dette syn vises det til at “rimelig tid” i forbrukerkjøpsloven aldri kan være kortere enn to måneder, jf. fkjl. § 27. Når selskapet som den profesjonelle part står fritt til å sette en akseptfrist, men velger å ikke gjøre det, er det vanskelig for mindretallet å se at akseptfristen bør være noe særlig kortere enn minstefristen for reklamasjon i forbrukerkjøpsloven.
Under enhver omstendighet mener mindretallet at selskapet må være bundet av aksepten fordi selskapet ikke har begrunnet hvorfor det brukte seks dager, hvorav fire virkedager, på å avslå klagers aksept. Det vises til avtaleloven § 4 annet ledd som krever at Agva Kraft AS må avvise aksepten “uten ugrundet ophold”, jf. ovenfor om § 4. Selskapet har ikke begrunnet hvorfor aksepten ikke ble avslått tidligere og selskapet må dermed anses bundet av aksepten.
Nemndas konklusjon i samsvar med flertallets syn er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 24. oktober 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
