Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
14.09.2021 – Avtale skal ha blitt opprettet med innklagede.
04.10.2021 – Avtale med tidligere leverandør opphørt. Leveranse med innklagede igangsatt.
10.11.2021 – Klager mottok SMS fra telefonselger som skal ha formidlet bestillingen.
17.12.2021 – Klager mottar inkassovarsel på ett av to fakturerte krav fra innklagede.
Krav: Klager krever at avtalen annulleres og avviser fakturerte krav.
Partenes anførsler:
Klager anfører at han er blitt kunde hos Bærum Energiomsetning AS uten samtykke. Klager anfører at han aldri har bestilt noen strømavtale fra selskapet eller vært i kontakt med selskapet for å opprette strømavtale. Han kan ikke huske å ha svart «ja» på noen SMS.
Da klager mottok en melding fra selskapets selger i november om avtaleinngåelsen, antok klager at meldingen var feilsendt da han ikke hadde vært i kontakt med selskapet. Klager forstod først at meldingen var korrekt da han fikk opplyst at kundeforholdet med daværende kraftleverandør var avsluttet.
Klager anfører at han aldri har mottatt noen faktura fra Bærum Energiomsetning AS, kun et senere inkassovarsel. Klager stiller spørsmål ved på hvilket grunnlag selskapet har opprettet et kundeforhold.
Klager hevder at inngått avtale er ugyldig og krever at avtalen annulleres. Klager avviser fakturerte krav.
Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 14.09.2021.
Bærum Energiomsetning viser til at klager fikk SMS med lenke til avtale og vilkår, der det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Klager svarte «ja» på denne SMS-en.
Bærum Energiomsetning anfører at klager må kontakte teleoperatør dersom uvedkommende har hatt tilgang til telefonnummeret hans i perioden.
Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav, men har frafalt inkassogebyr som følge av at selskapet hadde feil e-postadresse på klager.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og aksept av avtalevilkår.
Klager bestrider at avtale er inngått med innklagede. Selskapet viser til at avtale skal være inngått muntlig med etterfølgende SMS-bekreftelse som klager svarte ja på. Til støtte for sitt syn har klager fremlagt utskrift av SMS-kommunikasjon mellom klager og en som opptrer på vegne av innklagede, men ikke skjermbilder av faktisk sendte meldinger. Klager opplyser at hans teleselskap har bekreftet at det er sendt SMS i nevnte tidsrom, men bestrider likevel å ha sendt den aktuelle SMS-en. Første indikasjon på at det var inngått avtaleforhold med ny strømleverandør fikk klager da han ble kontaktet av telefonselgeren den 10. november 2021.
Tvilsrisikoen om hvorvidt avtale er inngått hviler etter alminnelige regler på den som gjør gjeldende at det er inngått en avtale. Hvorvidt det i denne saken er sendt en SMS med «ja» fra klager basert på en SMS mottatt fra selskapet, er bevismessig uklart. Slik nemnda ser på saken, blir denne uklarheten likevel ikke avgjørende for løsningen av saken.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene som følger av angrerettloven er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.
Det er ingen uenighet i denne saken at så langt avtale er inngått, skjedde dette ved uanmodet telefonsalg. Angrerettloven § 10 oppstiller særlige krav til når avtale skal anses inngått ved slikt salg. Etter bestemmelsen skal den næringsdrivende før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, bekrefte tilbudet skriftlig. Denne bekreftelsen skal gis på et varig medium og skal skje etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før et slikt formriktig tilbud er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen. Den næringsdrivende skal videre kunne dokumentere forbrukerens aksept av tilbudet.
I den utstrekning nemnda skulle legge til grunn at klager skal ha fått den SMS-en som innklagede hevder har blitt sendt – noe klager altså bestrider – er det uansett et vilkår at denne SMS-en ble sendt etter at telefonsamtalen var avsluttet. Også på dette punktet skal bevistvilen gå utover innklagede. Nemnda har ingen indikasjoner på at SMS-en ble sendt etter at samtalen ble avsluttet. Nemnda kan derfor ikke se at innklagede har godtgjort at de særlige regler for avtaleinngåelse etter uanmodet telefonsalg er dokumentert oppfylt i denne saken.
Nemnda tilføyer for ordens skyld at det i den omstridte SMS-en fremgår noe informasjon om produktet som skal ha blitt solgt inn til kunden, blant annet at avtalen er en forvaltningsavtale med månedlig fastbeløp på kr 99, – per måler. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til de nærmere avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til, og om den informasjonen som gis oppfyller angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Videre fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en klar og forståelig måte før avtalen inngås, jf. § 8 første ledd bokstav e.
Nemnda kan derfor ikke se at innklagede har godtgjort at selskapet har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd, blant annet etter bestemmelsens bokstav h. Følgen av dette er uansett at angreretten ikke har startet å løpe, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda tilføyer at slik saken er opplyst kan den heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 16. Angrefristen har derfor heller ikke begynt å løpe senere.
Nemnda konkluderer med at det ikke er dokumentert at en gyldig avtale ble inngått mellom klager og innklagede med grunnlag i den omtvistede telefonsamtalen som skal ha skjedd den 14. september 2021. I ethvert tilfelle hadde han sin angrerett i behold da han kontaktet selskapet den 17. desember 2021 og bestred fakturaen han da hadde mottatt som inkassovarsel. Nemnda legger til grunn at denne henvendelsen etter omstendighetene uansett må anses som en tilstrekkelig «utvetydig erklæring» til å utgjøre en erklæring om angrerett, jf. angrerettloven § 20 andre ledd.
Klager har betalt de to utstedte fakturaene, men bestrider plikten til å betale bruddgebyr. Slik nemnda ser på saken, vil den omstendighet at gyldig avtale ikke er inngått i denne saken innebære at han har krav på tilbakebetaling av de foretatte betalinger, i tillegg til at han ikke er forpliktet til ytterligere betalinger, som bruddgebyr. Den samme løsningen vil for øvrig følge av angrerettloven § 26.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 13. februar 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
