GNP Energy AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
20.08.2021 – Klager bekrefter tilbud i SMS.
18.01.2022 – Klager reklamerer på faktura.
Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 7 200,01.
Partenes anførsler:
Klager viser til at det ble inngått en strømavtale kalt "Folkepakka", hvor avtalen markedsføres med at avtalen demper prissvingninger og unngår pristopper.
Klager reagerer på selskapets fakturering og anfører at fakturert pris er tre ganger dyrere enn prisen i hans region. Klager stiller spørsmål ved at han er solgt en strømavtale som ikke baserer seg på strømprisen i hans region.
Klager hevder at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale med lavest mulig pris.
Klager avviser fakturert krav.
GNP Energy AS (GNP Energy) opprettholder fakturert krav. Selskapet viser til at klager har inngått en forvaltningsavtale og at denne avtalen ikke følger prisen i området man er bosatt i.
GNP Energy anfører at de har hatt utfordringer med strømmarked med store variasjoner i de ulike prissonene. GNP Energy peker på at deres forvaltningsprodukter ikke har tatt hensyn til dette tidligere og at dette har vært en nødvendig endring.
GNP Energy anfører at de har forsøkt å komme klager i møte og mener derfor at denne saken ikke burde behandles i nemnda.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
Etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås, i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv., å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Folkepakka". Slik saken er opplyst for nemnda hensyntok ikke denne avtalen ved inngåelsen eller i avtaletiden at Norge er inndelt i ulike prisområder ved faktureringen til sluttbruker. Nemnda legger til grunn at dette skyldes at produktet er basert på den såkalte "systemprisen" som fastsettes av Nord Pool og ikke på de såkalte "områdeprisene" (NO1, NO2 osv.). Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og 22-037, og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et risikoforhold ved produktet som selskapet vil ha plikt til å særskilt fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at GNP Energy gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke ble gjort.
Som i sak 22-014 og sak 22-037 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke kan anses oppfylt. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding per SMS hvor det fremgår at strømavtalen gir en garantipris på 37,90 øre/kWh den første måneden og deretter strøm til forvaltningspris. Det står også at avtalen har et fastledd på kr 49, – per måned og 12 måneder avtaletid. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.
Nemnda kan verken se at GNP Energy har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h gjennom hyperlenken, eller at GNP Energy har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 når det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda bemerker at det fremgår av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en klar og forståelig måte før avtalen inngås, jf. § 8 første ledd bokstav e.
Basert på dette kan ikke nemnda se at gyldig avtale kan anses dokumentert inngått i samsvar med de særlige regler for avtaleinngåelse i medhold av angrerettloven § 10. Videre kan nemnda heller ikke se det som dokumentert at innklagede har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd, herunder ikke etter bokstav h om angrerett. Det siste innebærer at klagers angrerett ikke begynte å løpe ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda tilføyer at GNP Energy heller ikke har sannsynliggjort at selskapet senere har sendt opplysninger til klager på et varig medium som omfattet av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, se blant annet angrerettloven § 16. Dette innebærer at angreretten heller ikke har startet å løpe senere i avtaleforholdet, og at angreretten var i behold da klager i e-post den 23. januar 2022 erklærte at han ville avslutte avtaleforholdet.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på reglene om inngåelse av avtale ved uanmodet telefonsalg og bruddene på angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr.
Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, innebærer dette at kundens betalingsplikt for blant annet bruddgebyr bortfaller. Når det gjelder kundens betalingsplikt for levert kraft, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.
Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som er levert frem til kundeforholdet ble avsluttet. Flertallet mener også at klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Flertallet viser til sitt votum i sak 22-054 og sak 22-200.
Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til sitt votum i sak 22-054 og sak 22-200.
I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 13. februar 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
