Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.
Historikk:
12.09.2018 – Klager inngår avtale om «Lik Betaling»
02.2021 – Fastbeløp blir justert fra kr 1150 til kr 1400.
07.2021 – Innklagede begynte å påføre saldoopplysninger på faktura.
01.2022 – Fastbeløp blir justert fra kr 1400 til kr 3000.
02.2022 – Klager avslutter avtalen og omtvistet sluttfaktura utstedes.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.
Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 11 394,66.
Partenes anførsler:
Klager reagerer på fakturert opphørsfaktura og hevder at kravet ikke kan være rettmessig.
Klager viser til vilkårene for betalingstjenesten om at avtalen er gunstig og forutsigbar. Klager sier at hun aldri har mottatt noe ekstra beløp til betaling ved årsoppgjør.
Klager anfører at det ikke fremgår noe i vilkårene om at man må tilbakebetale fordelene av avtalen ved opphør. Klager mener det er urimelig at hun skal bli straffet med å tilbakebetale det hun skal ha spart på avtalen i flere år tilbake i tid.
Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.
Klager avviser fakturert opphørsfaktura for strømleveranse, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie.
Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) viser til at det er levert strøm til klagers adresse fra 01.01.09. Klager har vært aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden fra 12.09.18 til 14.01.22.
Fortum Strøm anfører at det grunnet feil i Fortum Strøms system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Det ble derfor opparbeidet en negativ saldo som ble oppdaget i mars 2022. Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.19 og fra juni 2021 var saldoen synlig på faktura.
Fortum Strøm hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har kompensert klager for unnlatelsen av å oppjustere fastbeløpet ved å kreditere ca. 40 % av skyldig saldo.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.
I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.
Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til den 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.
Nemnda bemerker til klagers argumentasjon at den ikke finner grunnlag for å si at «Lik Betaling» kan sammenliknes med en fastprisavtale. Det er en betalingstjeneste som utjevner strømkostnaden gjennom året, basert på anslag over den faktiske kraftkostnaden. Risikoen for den faktiske kraftkostnaden ligger fortsatt hos kunden i denne betalingstjenesten. Så langt klager har misforstått dette basert på selskapets kommunikasjon, er det uheldig, men nemnda kan likevel ikke se at dette får betydning for hvordan produktet skal bedømmes.
Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.
Nemnda bemerker at klagers saldo på betalingstjenesten ikke var synlig for klager på mottatte fakturaer før på fakturaen med forfall 20.07.2021. Denne fakturaen viste at klager før betalingen av månedsbeløpet på kr 1400 hadde en inngående saldo (gjeld) på kr 5327,05. Etter tillegg av foregående måneds kostnad til kraft- og nettleveranse, samt fratrekk av månedsbeløpet på kr 1400, var utgående saldo kr 5223,65. Saldoen endret seg med andre ord ikke nevneverdig, enda fakturaen gjaldt forbruk for mai måned. Dette indikerer at fastbeløpet var satt for lavt. De påfølgende fakturaene viste imidlertid at fastbeløpet reduserte saldoen noe utover høsten ned til en utgående saldo på kr 3069,40 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall 20.10.2021, som bygget på forbruk for august 2021. Deretter økte utgående saldo til kr 3748,21 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall i desember 2021, som baserte seg på forbruk for oktober 2021. Utgående saldo på fakturaen for «Lik betaling» var på kr 5183,08 på fakturaen for «Lik Betaling med forfall i januar 2022. Denne bygget fortsatt på fastbeløpet på kr 1400, og på forbruket for november 2021. Nemnda legger til grunn at det var etter denne fakturaen innklagede varslet om forhøyning av fastbeløp til kr 3000, noe som førte til at klager sa opp tjenesten. Selskapet utstedte så sluttfaktura med forfall 08.02.22 på i alt kr 11 394,66. Denne inkluderte kostnad for strøm og nettjenester for januar 2022, men antas også å inkludere ikke-fakturert forbruk for desember 2021.
Ved vurderingen av om selskapet kan opprettholde sluttfakturaen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at klager først fikk opplysninger om den negative saldoen på tjenesten «Lik Betaling» da denne saldoen ble påført fakturaen i juli 2021. Fortum Strøm har opplyst at saldoen skal ha vært tilgjengelig på klagers «Min Side», men har ikke underbygget dette. Flertallet legger uansett til grunn at dette er en opplysning som skulle ha vært påført selve fakturaen. Det er heller ingen andre holdepunkter for at klager skulle ha kjent til underdekningen som hadde oppstått. Etter dette mener flertallet at klager var i aktsom god tro om underdekningen som var oppstått frem til fakturaen med forfall i juli 2021 ble utstedt. Dette innebærer etter flertallets syn at et beløp tilsvarende inngående saldo i juli 2022 på kr 5327,05 skal ettergis.
Når det gjelder den resterende del av den omstridte sluttfakturaen, viser nemnda til at utgående saldo på fakturaen i januar 2022 var på omtrent samme beløp som inngående faktura på fakturaen i juli 2021. Dette tilsier at den gjenværende del av sluttfakturaen knytter seg til strøm levert i desember 2021 og januar 2022. Flertallet påpeker at innklagede i januar 2022 varslet om at det månedlige fastbeløpet skulle forhøyes til kr 3000. Flertallet bemerker at innklagede dermed etterlevde forutsetningen for betalingstjenesten om at fastbeløpet skulle justeres i samsvar med endringer i forbruk og kraftpriser. Flertallet kan på den bakgrunn ikke se at denne delen av sluttfakturaen kan anses å ha sammenheng med en mangelfull oppfyllelse av avtalen. Nemnda kan derfor ikke se grunnlag for at klager skal fritas for plikten til å betale den andel av sluttfakturaen som gjenstår etter fratrekk av beløpet på kr 5327,05.
Nemndas mindretall, forbrukernes representant, mener klager bør gis medhold. Det vises til klagers anførsel om at selgeren som solgte «Lik Betaling» informerte klager om at hun skulle få igjen penger i januar hvis hun hadde betalt for mye, og slippe å betale hvis hun hadde betalt for lite med denne ordningen. Klager oppfattet det slik at det var denne tjenesten hun betalte 49 kroner per måned for.
Selskapet har anført at det følger av vilkårene for «Lik Betaling» at eventuell restsaldo ved opphør skal betales, men selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon for vilkårene det refereres til, og det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at klager har vedtatt slike vilkår.
På fakturaen som viser reelt forbruk fremgår det med store, fete bokstaver «SKAL IKKE BETALES!» og Fakturalinjen «Beløp å betale» er satt til 0 kr. Videre fremgår det av fakturaen for «Lik Betaling» at denne tjenesten «dekker betalingsforpliktelsene knyttet til strømfakturaen fra Hafslund Strøm» og nettleie dersom det gjennomfaktureres.
For klager fremstår det dermed som om innbetaling av «Lik Betaling»-beløpet medfører et fullt og endelig oppgjør for de løpende forpliktelsene for strøm og nettleie. Det står ingenting om at kunden må betale en eventuell restsaldo ved oppsigelse. Det fremgår videre av fakturainformasjonen at selskapet kan reberegne månedsbeløpet ved vesentlige endringer i forbruk eller strømpris. Selskapet kan ved reberegning av beløpet sikre seg mot oppbygging av restsaldo hos kunden. Slik tjenesten kommuniseres på fakturaen til klager, er det ikke unaturlig å oppfatte det slik at selskapet har påtatt seg risikoen for eventuell restsaldo. Dette støtter klagers anførsler ovenfor om at det aldri har blitt kommunisert til klager at eventuell restsaldo skal betales.
Selskapet har som nevnt heller ikke fremlagt noe som kan sannsynliggjøre at klager har akseptert vilkår som tilsier at en eventuell restsaldo skal betales av kunden. Dette til tross for at sekretariatet konkret har etterspurt dokumentasjon for avtaleinngåelsen. Den bevistvil som herved foreligger må gå ut over selskapet som er den som pretenderer å ha et betalingskrav.
Mindretallet viser også til at faktureringen som klageren er blitt utsatt for gjennom «Lik Betaling»-tjenesten, har skjedd i strid med forskrift om kraftomsetning og nettjenester, jf. ENK-2021-619 og TOSL-2021-172719.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 13. februar 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
