Sak: 22-372 Klage over avtalevilkår – NordlysEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om bruddgebyr og beregning av oppsigelsestid i en strømleveringsavtale. Klager krevde tilbakebetalt bruddgebyret i sin helhet. Strømleveringsavtalen hadde en avtalt varighet på minst 12 måneder. Klager opplyste at han på avtaletidspunktet verken ble opplyst om oppsigelsestid eller bruddgebyr, men ble underveis i avtaleforholdet orientert om at det gjaldt en oppsigelsestid på tre måneder. Han anførte at oppsigelsestiden må beregnes fra kalenderdato, og ikke i henhold til andre normer om fristberegning. Selskapet innga ikke tilsvar i saken, men la etter sakens opplysninger til grunn at oppsigelsestiden skulle regnes fra og med den første dagen i påfølgende måned. Klager ble enstemmig gitt medhold.

NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om bruddgebyr og beregning av oppsigelsestid.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.  

Historikk:     

2020 – Klager inngår avtale om levering av strøm med 12 måneders varighet.  

16.11.2021 – Klager sier opp strømavtale hos innklagede.   

17.02.2022 – Klager inngår ny strømavtale med annen kraftleverandør.   

Krav: Klager krever tilbakebetalt bruddgebyret i sin helhet.   

Partenes anførsler:    

Klager bestrider at det er grunnlag for bruddgebyret. Han hevder at det på avtaletidspunktet verken ble opplyst om oppsigelsestid eller bruddgebyr. Disse opplysningene fremkom først den 16.11.2021 da klager sa opp avtalen. 

Klager hevder at oppsigelsestiden i alle tilfeller må beregnes med utgangspunkt i dato, slik at han på tidspunktet for avtaleinngåelsen med ny kraftleverandør befant seg utenfor oppsigelsestiden. Han anfører at det er fristberegningen i henhold til avtale og korrespondanse som må legges til grunn, og ikke i henhold til andre normer om fristberegning. 

Klager fastholder kravet om tilbakebetaling av gebyret i sin helhet og ønsker ikke å akseptere tilbakebetaling av halve kravet, slik selskapet har tilbudt. 

NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av dokumentasjonen som er fremlagt fremgår det at selskapet bestrider klagers krav. NordlysEnergi AS hevder at oppsigelsestiden må beregnes fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, og at dette må anses som en etablert norm. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om det er grunnlag for bruddgebyr.  

I denne saken er det ubestridt at det i 2020 ble inngått en avtale om leveranse av strøm mellom klager og NordlysEnergi AS med 12 måneders varighet. Klager har opplyst til nemnda at det ved avtaleinngåelsen ikke ble opplyst av NordlysEnergi AS at det i tillegg til bindingstiden på 12 måneder gjaldt en oppsigelsesfrist på 3 måneder, og at det i tillegg tilkom et bruddgebyr hvis avtalen ble avsluttet før utløpet av den avtalte oppsigelsestiden. NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar til nemnda, og har derfor ikke bestridt klagers fremstilling på dette punkt. Slik denne saken står, tilsier dette at de aktuelle vilkårene ikke kan anses avtalt, men det er likevel ikke nødvendig for nemnda å løse saken på dette grunnlag.  

Slik denne saken står legger nemnda til grunn at oppsigelsestiden var utløpt da klagers avtale med ny kraftleverandør trådte i kraft. NordlysEnergi AS har under ingen omstendighet påvist avtalegrunnlag for å fremsette bruddgebyrkravet. Partene har gjort gjeldende ulike forståelser av beregningen av oppsigelsestid, og nemnda må ta stilling til hvordan denne skal beregnes. 

Dersom partene har ment å legge en bestemt metode for beregning av oppsigelsestiden til grunn, måtte det ha fremkommet av avtalen eller omstendighetene for øvrig. Slik saken er opplyst for nemnda er det ikke avtalt mellom partene hvordan oppsigelsestiden skal beregnes. Spørsmålet må dermed avgjøres med grunnlag i bakgrunnsretten.  

På enkelte områder er det gitt uttrykkelige normer for beregningen av oppsigelsestid, se eksempelvis arbeidsmiljøloven § 15-3 fjerde ledd og husleieloven § 9-6 første ledd, typisk ved at oppsigelsestiden beregnes fra første dag i påfølgende måned. Der slik særregulering ikke følger av kontraktslovgivningen eller bransjeavtaler, legger nemnda til grunn at oppsigelsestiden beregnes fra datoen oppsigelsen ble fremsatt overfor mottaker. For oppsigelse av kraftleveringsavtaler foreligger det så vidt nemnda kjenner til ingen regulering av når en oppsigelsestid starter å løpe. Ved slike oppsigelser får derfor oppsigelsen virkning fra den datoen den ble fremsatt overfor kraftselskapet. 

Klager sa opp avtalen den 16. november 2021 og inngikk avtale med ny kraftleverandør den 17. februar 2022, tre måneder og én dag senere. Så langt en oppsigelsestid på tre måneder i det hele tatt var avtalt, befant klager seg utenfor oppsigelsestiden da den nye avtalen ble inngått.  

Nemnda legger derfor til grunn at det ikke forelå adgang for NordlysEnergi AS til å kreve bruddgebyr av klager, og klager har krav på å få bruddgebyret tilbakebetalt i sin helhet.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis medhold.  

 

Oslo, 22. mai 2023  

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Jon Aadland, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt