Sak: 22-421 Klage vedrørende avtale og leveringspliktig strøm – Lede AS

Saken gjaldt uenighet om fakturert krav fra nettselskap. Klager avviste fakturert krav for leveringspliktig strøm samt nettleie fra klagers overtakelse av leilighet. Klager anførte at han ikke har inngått avtale med Lede AS for målepunktet før desember 2021 og at han heller ikke har samtykket til eller akseptert overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager anførte at Lede AS på eget initiativ har registrert målernummeret tilbake i tid og satt ham på ventestrøm. Lede AS anførte at klager bekreftet overføring av abonnementet fra oktober 2020 og at klager ble informert om leveringspliktig strøm. Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder uenighet om fakturert krav.   

Regelverk: Standard nettleieavtale § 2 og avregningsforskriften §§ 2-1 og 2-1a.

Krav: Klager avviser fakturert krav.

Partenes anførsler:            

Klager overtok leiligheten den 31.10.2020. Ved overtagelse hadde selger av leiligheten ikke målernummeret tilgjengelig, ettersom bygget hadde strømmålere innelåst i et område der beboerne ikke hadde tilgang.   

Klager sier at han bestilte strømabonnement fra Agva Kraft samme dag. Samme kveld tok klager kontakt med selger om målernummeret uten hell. Klager fikk senere en e-post fra Agva Kraft om at de ikke fant målernummeret. Klager påpeker at dette kan ha sammenheng med at Lede ikke hadde registrert målernummeret på korrekt adresse. Klager fikk oppgitt korrekt målernummer fra megler i e-post 01.12.2021 og meldte denne inn på seg til Lede den 02.12.2021. Klager bestilte kraft fra Polar Kraft samme dag.   

Klager anfører at han ikke har inngått avtale med Lede for målepunktet før 02.12.2021 og at han heller ikke har samtykket til overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager mener at selger må være ansvarlig for forbruk frem til dette sies opp av selger selv. Klager påpeker at Lede ikke uten avtale kan tilbakedatere overtakelsen av målepunktet før 02.12.2021 eller kreve kostnader før denne datoen.

Klager viser til at Lede på eget initiativ registrerte målernummeret på ham tilbake i tid og satte klager på ventestrøm. Klager påpeker at selger allerede har betalt for strømmen i denne perioden til markedspris. Ifølge klager ønsket Lede å tilbakebetale selger og deretter selge samme produkt til klager til høyere pris. Klager mener at dette er dårlig forretningsskikk.   

Klager avviser fakturert krav i sin helhet.  

Lede AS viser til at det sendte SMS til klager den 02.12.2021. Klager bekreftet deretter overføring av abonnementet fra 31.10.2020. Klager ble samtidig opplyst om leveringspliktig strøm da kraftleveransen ikke kan utføres tilbake i tid. Dette ble logget i Lede sine systemer.   

Lede har forståelse for at det kan føles urimelig å måtte betale høyere spotpris enn nødvendig, men påpeker at dette ikke er Lede sitt ansvar slik saken står.   

Lede anfører at de ikke har tilgang til andre opplysninger enn det som berører nettleien.   

Lede opprettholder sitt krav.  

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om fakturert krav for perioden fra klager overtok en leilighet han hadde kjøpt, og frem til tidspunktet målerbyttet ble meldt inn til nettselskapet.  

I denne saken er det uenighet mellom partene om hvorvidt klager skal registreres på målepunktet fra 31.10.2020 eller fra han bekreftet overtakelse av måleren per 02.12.2021. 

Nemnda viser til e-post som ble sendt til Lede fra eiendomsmegleren, der de nærmere personopplysningene er utelatt fra gjengivelsen: 

Denne leiligheten ble solgt i fjor fra [selger] til [klager]. Overtagelsen var 31/10-2020, men partene har ikke avlest og overført strømabonnementet som fortsatt står på selger. 

På vegne av partene bes det derfor om at abonnementet overføres og at avregning tilbake i tid gjennomføres da anlegget har AMS-måler. Alternativt at partene informeres om beløp for avregning seg imellom dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid. 

Tidspunkt for overtagelse: 31/10-2020, kl. 14:00. 

Adresse: […] 

Målernummer: […] 

Info kjøper og «ny» abonnent: 

[Klager] 

Tel: […] 

E-post: […] 

Født: […] 

Selger (tidligere abonnent): 

[navn] 

Tel: […] 

E-post: […] 

Ber om at ovennevnte parter kontaktes/informeres om overføringen av abonnementet og informasjon om målestand på anlegget per 31/10-2020. 

På bakgrunn av e-posten sendte Lede følgende SMS til klager 02.12.2021: 

Hei vi har fått opplyst at du flyttet inn i [adresse] målepunkt-ID […] 31 10 2020 For å få overført abonnementet til deg trenger vi din bekreftelse Vennligst ta kontakt snarest på tlf 35518990 eller e-post kundeservice@lede no Med vennlig hilsen LEDE AS 

 

I Ledes interne saksbehandlingssystem er det deretter loggført følgende fra telefonsamtale samme dag som ovennevnte e-post var sendt: 

Kunde ringt inn og bekreftet ot [overtakelse – nemndas tilf.] fra 31 10 2020. info om lp/ se sak 20705843 Kunde bekreftet f dato [fødselsdato – nemndas tilf.] mail og mobnr 

Nemnda bemerker at megler i sin e-post ba om at avregning ble utført tilbake i tid til 31.10.2020, alternativt at partene ble informert om beløpet for avregning seg imellom dersom avregning tilbake i tid ikke var mulig. Videre ba megler om at partene ble kontaktet om overføringen av abonnementet og om målerstanden per 31.10.2020. Nemnda kan imidlertid ikke se at Lede fulgte dette opp. Den 02.12.2021 kontaktet Lede klager på SMS og ba om bekreftelse på klagers overtakelse av abonnementet med grunnlag i at han hadde flyttet inn per 31.10.2020, men ga ingen opplysninger om at klager ville bli holdt ansvarlig for forbruk fra denne datoen. Ifølge loggføringen av den etterfølgende samtalen med klager, bekreftet han overtakelse per 31.10.2020, og ga de nødvendige personalia. 

Klager har bestridt at han overfor Lede i kommunikasjonen mellom ham og selskapet i desember 2021 påtok seg forpliktelsen for avtaleforholdet tilbake til 31.10.2020. Nemnda kan heller ikke se at Ledes korrespondanse med klager alene kan begrunne at klager kan anses å ha forpliktet seg til å betale for forbruk tilbake til overtakelsen. Loggføringen av samtalen er også tvetydig, ettersom forkortelsen "ot" – som må forstås som overtakelse – mest naturlig kan forstås som overtakelsen av leiligheten denne datoen, og ikke av kundeforholdet. 

Spørsmålet er derfor om klager kan holdes ansvarlig for avtalen når dette sammenholdes med den anmodningen megler fremsatte, og for øvrig når dette vurderes opp mot standard nettleieavtale.

Det fremgår av meglerens e-post at hans henvendelse ble fremsatt på vegne av begge parter. Videre fremgår det at han ba om overføring av "abonnementet" tilbake i tid, eller at partene fikk opplyst beløp for avregning seg imellom "dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid". Slik nemnda ser det, tilsier en naturlig forståelse av e-posten at Lede kunne bygge på at anmodningen ble fremsatt på vegne av klager. Teknisk sett lot dette seg også gjennomføre, men som nemnda kommer tilbake til, innebar løsningen med tilbakeføringen en økonomisk sett mer ugunstig løsning for klager enn løsningen med avregning av forbruket partene imellom, som var det alternativet megler nevnte.

Nemnda bemerker videre at det er den som er registrert som nettkunde som er ansvarlig for kostnadene for leveransen. Nemnda viser til standard nettleieavtale § 2 andre og tredje avsnitt:

Standard nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter mottatt bestilling sender nettselskapet nettkunden to eksemplarer av nettleieavtalen vedlagt tilknytningsvilkår, med anmodning om at ett eksemplar av nettleieavtalen returneres i underskrevet stand. 

Dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. 

Slik nemnda oppfatter det fulgte samme regel av avregningsforskriften § 2-1 siste ledd per 31.10.2020, og samme regel gjelder også i dag. 

Når klager bekrefter overfor nettselskapet at han har overtatt leiligheten ved eiendomsoverdragelse per 31.10.2020, og han dermed var den som hadde uttatt kraft fra denne datoen, er det derfor nemndas syn at Lede kan holde ham ansvarlig for leveransen fra dette tidspunktet i medhold av de nevnte bestemmelsene. 

Selv om nemnda stiller seg noe kritisk til at Lede i dialogen med kunden ikke uttrykte tydeligere hvilke virkninger dette ville få, finner nemnda at klagen ikke kan tas til følge med grunnlag i at avtaleforholdet ble overført til klager med virkning fra 31.10.2020. 

Klager har bestridt fakturaen der han etterfaktureres for nettleie og for leveringspliktig strøm fra 31.10.2020 og frem til han bekreftet overtakelse av leiligheten 02.12.2021. Slik nemnda ser på saken, har han betalingsplikt for nettleie for hele perioden. Når det gjelder plikten til å betale for kraft i samsvar med vilkårene for leveringspliktig strøm, har nemnda vært i tvil. 

Det følger av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt at innklagede i en situasjon som den foreliggende, der verken gyldig nettleveringsavtale eller kraftleveringsavtale foreligger, anses å ha godtatt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Disse reglene er gitt i energiloven § 3-3. Om prisingen av leveringspliktig strøm het det i avregningsforskriften § 2-1a slik den lød per 31.10.2020: 

  • 2-1a. Prising av leveringspliktige kraftleveranser

I de tilfeller der kraftleveranse til sluttbruker skjer i henhold til nettselskapets leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3, skal prisen de første seks ukene settes lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusive avgifter. Etter de første seks ukene skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale. 

Etter dette skal klager som utgangspunkt derfor betale for forbrukt strøm etter prisreglene for leveringsplikt. 

I en situasjon som den foreliggende, der klager anses å ha stått ansvarlig for forbruket for en periode på ett år og en måned, medfører dette likevel at klager kommer svært ugunstig ut, ved at kostnaden til leveringspliktig strøm blir betydelig per kWh. Klager har i denne situasjonen heller ikke hatt noe insentiv til å skaffe seg ordinær kraftleveringsavtale, som ut fra forskriftsbestemmelsen utgjør hele begrunnelsen for at nettselskapet kan kreve en forhøyet pris per kWh etter de første seks ukene.

Ut fra en formålsbegrunnet tolkning av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt og avregningsforskriften § 2-1a, sammenholdt med Ledes manglende opplysninger om virkningen overfor klager, legger nemnda derfor til grunn at i den foreliggende situasjonen kan ikke Lede kunne kreve forhøyet betaling etter utløpet av seksukersperioden.  

Nemnda har derfor kommet til at Lede kun kan kreve betalt for levert strøm etter de prisvilkår som gjaldt for de første seks ukene av perioden med leveringsplikt i hele perioden der leveringspliktig strøm ble levert, det vil si fra 31.10.2020 til 02.12.2021. 

Nemnda bemerker avslutningsvis at klager opplyser at Lede frem til 02.12.2021 ikke skal ha registrert det aktuelle målernummeret på rett adresse. Anførselen er lite belyst for nemnda, samtidig som nemnda ikke kan se at forholdet kan ha betydning for løsningen av saken. 

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

 

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold. 

 

Oslo, 21. november 2022 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Jon Aadland, Fornybar Norge  

Gry Pedersen, Fornybar Norge   

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.