NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftleveranse gjennomført etter leverandørbytte.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.
Historikk:
17.02.2022 – Klager inngår avtale med NorgesEnergi AS over telefon.
21.02.2022 – Klager inngår avtale med Agva Kraft AS, som starter sin strømleveranse før 06.03.2022.
06.03.2022 – NorgesEnergi AS starter strømleveranse basert på avtale av 17.02.2022.
31.03.2022 – Klager oppdager at avtalen med Agva Kraft AS er avsluttet.
13.04.2022 – Innklagede utsteder opphørsfaktura.
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for kraftleveranse fra innklagede med grunnlag i at avtaleforholdet ble avsluttet ved leverandørskifte.
Partenes anførsler:
Klager bestrider betalingsplikt for krav utstedt av innklagede med grunnlag i at avtalen måtte anses avsluttet ved leveringsoppstart. Hun viser til at det ble inngått avtale med annen kraftleverandør få dager etter avtaleinngåelsen med NorgesEnergi AS, og anfører at innklagede ikke har hatt adgang til å si opp denne avtalen. Klager viser til avtalens ordlyd, der det fremgår at selskapet kunne si opp «nåværende» avtale. Hun mener at avtalen må tolkes dithen at kraftleverandøren bare kan si opp avtaleforhold som gjaldt før avtaletidspunktet.
Klager hevder at hun benyttet seg av angreretten da hun inngikk avtale med en annen kraftleverandør.
NorgesEnergi AS opprettholder kravet under henvisning til at avtalen måtte anses gjeldende ved leveranseoppstart. Når selskapet har levert i henhold til avtalen, mener selskapet at klager er forpliktet til å betale for kraftleveransen. NorgesEnergi AS anfører at det ikke foreligger omstendigheter som fritar klager for denne betalingsplikten.
Selskapet viser til at det er fast praksis å starte opp kraftleveransen etter at angrefristen er utløpt. Det anfører at klager ikke utøvde angreretten innenfor fristen.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftleveranse, i en situasjon der klager inngikk flere etterfølgende bestillinger med ulike strømselskaper for samme måler, og der disse hadde ulike oppstartstidspunkter. Det overordnede spørsmålet i saken er om klager har betalingsplikt for omtvistet opphørsfaktura utstedt av NorgesEnergi AS. Det beror på om det besto et avtaleforhold mellom partene da kraften ble levert.
Nemnda legger til grunn at det ble inngått bindende avtale mellom partene den 17. februar 2022. Avtalen ble inngått på telefon, men det er ikke kjent om dette var ved uanmodet telefonsalg. Nemnda går derfor ikke inn på spørsmålet om angrerettloven § 10 får anvendelse på avtaleinngåelsen. Noen dager etter avtaleinngåelsen, og før leveransen fra NorgesEnergi AS startet opp – den 21. februar 2022 – inngikk klager kraftleveringsavtale for samme måler med annen kraftleverandør, Agva Kraft AS. Oppstart av leveranse i denne avtalen startet opp før oppstart av leveranse i avtalen med NorgesEnergi AS. Avtalen mellom klager og Agva Kraft AS ble deretter avsluttet av NorgesEnergi AS, i forbindelse med oppstart av leveransen i avtalen av 17. februar 2022. Klager ble først kjent med dette byttet noe tid etter, og avsluttet avtalen med NorgesEnergi.
Spørsmålet for nemnda er om klager – etter å ha inngått ny avtale med Agva Kraft AS – er bundet av avtalen med NorgesEnergi AS, slik at hun må betale for strøm levert i avtalen.
Nemnda bemerker innledningsvis at klager har skapt en komplisert situasjon ved å inngå ny kraftleveringsavtale med en annen leverandør så kort tid etter avtaleinngåelsen med innklagede, uten å samtidig å kansellere sin bestilling i avtalen med NorgesEnergi AS, for eksempel ved å utøve sin angrerett etter angrerettloven.
Også selskapet har imidlertid skapt en uklar situasjon ved ikke å ha meldt inn oppstarten av sin leveranse til Elhub tidligere enn de gjorde. Selv om dette er mulig, legger nemnda til grunn at NorgesEnergi AS ikke gjorde dette for å avvente utløpet av angrefristen på 14 dager når avtale om førtidig oppstart ikke var inngått, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd, jf. § 19.
Nemnda ser ikke bort fra at klager har trodd at oppstarten av leveransen fra NorgesEnergi hadde startet da hun bestilte strøm fra Agva Kraft AS, slik at overgangen til Agva Kraft AS ville innebære at avtalen med NorgesEnergi AS ble avsluttet. I hvilken grad en slik forestilling var velbegrunnet, har nemnda basert på dokumentasjonen i saken ikke grunnlag for å vurdere. Dette beror på hva NorgesEnergi AS har sagt om oppstart av avtalen til klager.
Nemnda bemerker samtidig at NorgesEnergi AS vil ha tilgang til opplysning om bestillers eksisterende leverandør i Elhub både på bestillingstidspunktet og på oppstartstidspunktet, og vil herunder ha mulighet til å sjekke om eksisterende leverandør er den samme på disse to tidspunktene. Det er ingen holdepunkter for at NorgesEnergi AS gjorde dette.
Slik nemnda ser det, er det sentrale spørsmålet i denne saken om NorgesEnergi AS hadde adgang til å si opp klagers avtaleforhold med Agva Kraft AS. I særvilkårene til NorgesEnergi er det i punkt 1 angitt at NorgesEnergi AS gis fullmakt til å «melde oppsigelse av abonnentens avtale med nåværende leverandør». Formålet bak bestemmelsen er å lette den praktiske gjennomføringen av et leverandørskifte. Fullmakten er gitt på avtaleinngåelsestidspunktet. Nemnda finner det naturlig å forstå fullmakten slik at den gjelder oppsigelse av «nåværende leverandør» på dette tidspunktet, det vil si da avtalen ble inngått og fullmakten gis. Under en god del tvil har nemnda derfor kommet til at NorgesEnergi AS ikke hadde fullmakt til å si opp klagers avtaleforhold med Agva Kraft AS når Agva Kraft AS ikke var klagers «nåværende leverandør» da avtalen mellom klager og NorgesEnergi AS ble inngått. Når NorgesEnergi AS derfor gikk utover sin fullmakt med klager og sa opp avtalen klager hadde med Agva Kraft AS, er det nemndas syn at klager i relasjonen til NorgesEnergi AS skal stilles som om denne oppsigelsen ikke fant sted. Dette innebærer at klager ikke kan anses å ha betalingsplikt for strøm som ble levert til klager fra NorgesEnergi AS.
Nemnda tar etter dette ikke stilling til om samme løsning ville kunne følge av anvendelsen av angrerettloven i saksforholdet.
Klager må etter dette anses fristilt fra betalingsforpliktelsen for omtvistet opphørsfaktura.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 12. juni 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
