Ustekveikja Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
2007 – Kundeforhold opprettet.
01.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.
Krav: Klager krever tilbakebetalt det han har betalt for mye på faktura for januar 2022, beregnet til kr 4000. Han krever videre en reberegning av fakturaer for hele 2021.
Partenes anførsler:
Klager reagerer på faktureringen etter strømavtalen. Klager hevder at det aldri ble inngått variabelavtale, og at det partene inngikk avtale om i 2007 var en spotprisavtale. Klager inngikk avtale om AvtaleGiro, og hevder at han ikke har hatt grunnlag for å tro annet enn at han hadde en spotprisavtale.
Klager hevder at han ikke ble varslet om endring av kontrakten av 2007, og at spotpris derfor må gjelde.
Klager viser til kontrakten og påpeker at det ikke er krysset av for variabelavtalen under alternativ to, men at det i stedet er krysset av for alternativ fire. Klager påpeker at "variabel" ikke er nevnt i strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre".
Klager anfører at faktureringen for januar 2022 var dramatisk og at han derfor kontaktet en alternativ strømleverandør, Gudbrandsdal Energi AS, hvor det ble kalkulert at faktura burde vært kr 4000 lavere enn det fakturerte. Klager krever derfor kr 4000 tilbakebetalt, og at fakturaer for hele 2021 reberegnes i samsvar med hans syn.
Ustekveikja Energi AS viser til at klager bestilte strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre" i 2007. Ustekveikja påpeker at avtalen er en variabelavtale, og at det er derfor det er oppgitt gjeldende pris på kontrakten fra 2007. Selskapet viser til at det uansett ikke er gjort endringer i kontrakten eller avtaletypen siden avtaleinngåelsen i 2007, med unntak av en ren navneendring.
Ustekveikja viser til at det i mer enn 12 år har stått "variabel" på klagers faktura.
Ustekveikja har forståelse for at klager reagerer på prisforskjellen mellom variabel- og spotpris, men viser til at dette er en del av risikoen med en variabelavtale.
Ustekveikja opprettholder sitt standpunkt.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtale.
Saken reiser tvist om det var inngått en standard variabel kraftavtale eller en spotprisavtale. Nemnda bemerker at gjennom de senere årene har spotavtaler overtatt som den dominerende avtaleformen i det norske strømmarkedet. Standard variabel kraftavtale er ikke like vanlig lengre. Produktet kjennetegnes av at prisen varierer med markedsutviklingen basert på innkjøpte kraftvolumer, men langt saktere enn en spotprisavtale og etter 14 dagers forutgående varsel. Produktet har den fordel at svingninger inntrer saktere enn ved spotprisavtaler, men kan ha den ulempe at prisen kan bli liggende høyere enn i spotprisavtaler. Produktet avviker dessuten fra de satsene som midlertidig lov om strømstønad bygger på, og innebærer at strømstønadsordningen blir mindre treffsikker enn ved spotprisavtaler. Nemnda registrer en økende forekomst av klager over dette produktet, som tyder på at kunder ikke fullt ut forstår det. Etter at den lovpålagte fristen for endringen av pris i standard variable kraftavtaler ble utvidet, oppfatter nemnda at produktet i mindre grad tilbys.
I denne saken finner nemnda det tilstrekkelig bevist at klager i 2007 inngikk en avtale om et standard variabelt kraftprodukt kalt "Ustekveikja Pre". Nemnda viser til at det av kontrakten fremgår en avtalt kraftpris som kan endres med 14 dagers varsel, samt et påslag på 350 kr per år. Dette produktet skiller seg fra produktet "Markedskraft" + påslag 0,8 øre/kWh, der det ikke er angitt noen pris per kWh. Det siste produktet har alle kjennetegn til en spotprisavtale, mens det produktet klager inngikk avtale om har alle kjennetegn til en standard variabel kraftavtale. At selskapet også hadde et annet standard variabelt kraftprodukt med høyere angitte priser per kWh, men med et lavere årlig fastbeløp, endrer ikke nemndas syn. Det avtalte produktet har samme prisstruktur som det andre standard variable kraftproduktet, selv om prisene er ulike.
Nemnda kan på denne bakgrunn heller ikke se at det er påvist feil med faktureringen. At produktet i januar 2022 ble dyrere enn et spotprisprodukt på samme kraftforbruk, er ikke et utslag av feilfakturering, men et utslag av at produktene er ulike.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 12. desember 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
