Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 26 185,59, og krever dette tilbakebetalt.
Partenes anførsler:
Klager bestrider sluttfakturaen på kr 26 185,59. Han hevder at han ble lovet makspris ved avtaleinngåelsen, men at han ble flyttet over på en annen avtale med andre vilkår, kalt «Lik Betaling». Klager anfører at betalingstjenesten ikke har fungert slik den er forutsatt, ettersom terminbeløpet ikke har blitt oppjustert etter at avtalen ble endret.
Klager mener at selskapets fakturering er uforståelig og at avtalen er forvirrende. Klager hevder at det var en svikt i systemet da strømprisen økte og at terminbeløpet ikke ble justert deretter.
Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager påpeker at selskapet har erkjent mangelfull saksbehandling.
Fortum Market AS har hatt strømleveranse til klagers adresse i perioden fra 31.08.19 til 26.02.22. Klager var aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden 03.10.19 til 26.02.22.
Selskapet påpeker at det var i kontakt med klager den 08.02.22 angående økning av månedsbeløpet til kr 4050, – da det ble avdekket et økt forbruk og at klagers månedsbeløp ikke var i samsvar med gjeldende priser.
Innklagede opplyser at de ikke lenger har aksepten på avtaleinngåelsen da denne er foreldet. Selskapet viser til vilkårene for tjenesten og anfører at det var tydelig forutsatt at kunden fortsatt ville være ansvarlig for eget forbruk. Det hevder at klager ikke er fritatt for sin plikt til å betale for strømforbruket sitt fordi han har benyttet seg av betalingstjenesten «Lik Betaling».
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.
Klager gjør gjeldende at han ble lovet en garantert makspris ved avtaleinngåelsen, men at avtalen senere ble endret. Anførselen er ikke nærmere underbygget. Selskapet har opplyst at selskapet har hatt strømleveranse til klager fra 31.08.19, og at tjenesten «Lik Betaling» ble aktiv fra 03.10.19. Dette tilsier at leveransen til klager ble endret etter at strømleveransen ble påbegynt. Selskapet har ikke fremlagt dokumentasjon på avtaleinngåelse eller endringshistorikk. Ut fra en samlet vurdering finner nemnda at anførselen om at klager skal ha blitt lovet en garantert makspris ved avtaleinngåelsen likevel ikke er tilstrekkelig underbygget, ettersom det ikke er holdepunkter for å si hva denne skulle gå ut på.
I tillegg til selve kraftavtalen har kunden vært aktiv med betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.
Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Markets å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Markets’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.
Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.
Ved anvendelsen av Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 står denne saken i samme stilling som sak 22-470. Nemnda bemerker at det i fakturaene som er utstedt i henhold til betalingstjenesten «Lik Betaling» ikke er gitt oversikt over kundens inngående og utgående saldo før i fakturaen med forfall 20. juli 2021. Denne viste en inngående saldo på kr 8945,52, et forbruk på kr 1685,46 og en fast innbetaling på kr 1150, slik at utgående saldo inkludert andre kostnader utgjorde kr 9529,98 i innklagedes favør. Denne fakturaen gjaldt for en sommermåned, men minimumsbeløpet var likevel så lavt at kundens skyldige beløp ikke ble redusert som forutsatt, men snarere økte, noe som var i strid med påskriften på fakturaen om at «[d]u unngår å betale høye beløp om vinteren, fordi du betaler litt ekstra om sommeren». Det faste beløpet ble opprettholdt uendret frem til og med fakturaen med forfall 14. februar 2022, og klagers utgående saldo hadde da økt til kr 20 236,92.
Fortum Market har overfor klager erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på «Lik Betaling»-kontoen. Nemnda er enig i at betalingstjenesten ikke har fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, men i denne saken har selskapet ikke oppjustert terminbeløpet. Selskapets passivitet på dette punkt må likestilles med en faktureringsfeil på selskapets hånd, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.
For at kundens ansvar skal falle bort i sin helhet, er det videre som nevnt et vilkår at kunden har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. Slik fakturaene var utformet frem til juni 2021, fikk kunden ingen informasjon på fakturaene om innbetalingene dekket forbrukt strøm eller ikke, samtidig som det var selskapets plikt å endre fastbeløpet dersom det oppsto avvik som følge av økt forbruk eller økte kraftpriser. Fra juli 2021 har imidlertid kunden fått informasjon om inn- og utgående saldo på de løpende fakturaene, og fikk som nevnt da vite at utgående saldo i selskapets favør var kr 9529,98. Selskapet opplyser at de kontaktet klager den 8. februar 2022 for å opplyse om at det faste beløpet måtte økes til kr 4050, – med virkning fra neste faktura i mars 2022, men har ikke opplyst at de tok slik kontakt tidligere. Til tross for selskapets passivitet, mener nemnda at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro om den del av underbalansen som har oppstått fra han begynte å få spesifiserte fakturaer fra juli 2021.
Når det gjelder den del av underbalansen som skriver seg fra tidligere perioder frem til betalingen i henhold til fakturaen i juli 2021, på om lag kr 10 600, –, har nemnda vært i noe mer tvil, samtidig som saken er mindre opplyst på dette punkt. Denne tvilen må gå utover innklagede. Nemnda konkluderer derfor med at klager var i aktsom god tro så langt gjelder denne delen av underbalansen, og dermed skal fritas for betalingsplikt for denne delen.
Selv om klager ikke anses å ha vært i aktsom god tro når det gjelder den delen av underbalansen som oppsto fra klager begynte å motta fakturaer med opplysning om underbalansen i juli 2021, bemerker nemnda at Fortum Market etter avtalen om betalingstjenesten hadde både en rett og en plikt til løpende å justere det månedlige beløpet ut fra endringer i kundens forbruk og kraftprisene. Denne plikten har Fortum Market ikke etterlevd i saken. Ut fra en konkret vurdering av bevisbildet og innklagedes passivitet, mener nemnda at klager bør fritas fra å betale en andel som tilsvarer 50 % av denne delen av underbalansen, se også sak 22-470 som er avgjort av nemnda i samme møte som denne saken.
Etter dette har nemnda kommet til at klager fritas for betalingsplikt for den underbalansen som forelå da fakturaen i juli 2021 ble utstedt, samt at klager holdes ansvarlig for 50 % av den underbalansen som deretter ble opparbeidet og som fremgår av sluttfakturaen.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 12. desember 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
