Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
11.02.22 – Kundeforhold opprettet ved uanmodet telefonsalg.
14.03.22 – Kundeforhold avsluttet.
Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr.
Partenes anførsler:
Klager opplyser at hans kone ble oppringt av Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at selskapet har presset hans kone til å akseptere avtalen, selv etter at hun informerte om at hun ikke var norsktalende. Klager hevder at det er opprettet et kundeforhold uten samtykke.
Klager avviser krav om bruddgebyr.
Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale kalt «Vinterkampen» med klager 11.02.22. Strømleveransen startet 05.03.22 og opphørte 13.03.22.
Bærum Energiomsetning anfører at selskapet foretrekker skriftlige avtaleformer. SMS-en inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.
Bærum Energiomsetning anfører at bruddgebyret er i henhold til inngått avtale og påpeker at det er informert om det per SMS 03.02.22. Bærum Energiomsetning anfører at avtalen har 12 måneders bindingstid.
Bærum Energiomsetning opprettholdt bruddgebyret i sitt tilsvar, men har i e-post av 15.03.23 opplyst at det har frafalt kravet. Selskapet har ikke opplyst at det har frafalt kravet om betaling for levert strøm.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har opplyst at de har frafalt kravet om bruddgebyr, men ikke kravet om betaling for levert strøm. Som følge av de spørsmål saken reiser om rettsvirkninger, tas saken likevel til realitetsavgjørelse.
Nemnda bemerker innledningsvis at avtalen ble inngått i klagers navn, men ikke av klager selv. Ekteskapsloven § 41 gir en særskilt hjemmel for at ektefeller i visse sammenhenger kan inngå avtaler som blir bindende også for den andre ektefellen. Det er i Elklagenemndas praksis lagt til grunn at denne bestemmelsen også omfatter det å tegne nettleie- eller kraftleveringsavtale om strøm til felles bolig, samt pådratt gjeld etter slike avtaler. I denne saken opplyser imidlertid klager til nemnda at strømavtalen ble inngått av klagers samboer. I klagen til selskapet opplyser derimot klager at avtalen ble inngått av hans kone. I lys av sitt syn på sakens øvrige spørsmål, tar ikke nemnda stilling til om gyldig avtale kan være inngått i klagers navn når denne er akseptert av en samboer og ikke en ektefelle, selv om den i denne saken finner grunn til å stille klare spørsmål ved selskapets fremgangsmåte.
Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås.
Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum.
Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.
Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen.
I denne saken er det uomtvistet at det på vegne av klager ble mottatt en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr. 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Videre er det lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til.
Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt.
Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt.
Avtalen ble avsluttet av klager en måneds tid etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da han avsluttet avtaleforholdet ved e-post 14.03.2022, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at han vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten.
Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller. Selskapet har imidlertid opplyst at bruddgebyret er frafalt, og har ikke gjort gjeldende andre krav med grunnlag i bindingstiden. Derimot har selskapet gjort gjeldende at faktura for levert strøm frem til oppsigelsen opprettholdes.
Så langt gjelder kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.
Nemndas flertall, lederen med dobbeltstemme samt forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200.
Nemndas mindretall, bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt.
I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 20. mars 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
