Sak: 22-614 Klage over avtaleendring og opphør av fastprisavtale – Agva Kraft AS

Saken gjaldt uenighet om varigheten av fastprisavtale. Klager hevdet at innklagede ikke hadde grunnlag for å overføre henne fra fastprisavtale til spotprisavtale uten forutgående varsel. Hun hevdet at fastprisavtalen fremdeles måtte anses å løpe, og bestred derfor sin betalingsplikt etter spotprisavtalen. Agva Kraft AS motsatte seg klagers forståelse av fastprisavtalens varighet og hevdet at tidsbegrensningen fremkom tilstrekkelig klart av vilkårene. Selskapet opprettholdt sitt betalingskrav. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     

Saken gjelder uenighet om avtaleendring og opphør av fastprisavtale.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 5-3.  

Historikk:    

07.08.2021 – Klager inngår fastprisavtale med innklagede med oppstart september 2021. 

01.11.2021 – Innklagede sier opp fastprisavtalen og overfører klager til en spotprisavtale.   

11.2021 – Innklagede tilbyr klager å tegne fastprisavtale på nytt.  

31.03.2022 – Klager ser på «Min Side» at fastprisavtalen er angitt som løpende.  

04.2022 – Klager mottar faktura etter spotprisavtale. Agva Kraft AS avslutter spotprisavtalen etter henvendelse fra klager. 

06.05.2022 – Kundeforhold avsluttes. 

05.06.2022 – Klager mottar sluttfaktura beregnet basert på spotpris. 

Krav: Klager fastholder fastprisavtalen og bestrider Agva Kraft AS' betalingskrav etter spotprisavtalen.   

Partenes anførsler:    

Klager hevder at Agva Kraft AS ikke hadde grunnlag for å endre avtalen fra en fastprisavtale til en spotprisavtale.  

Klager peker på at det utvilsomt var tale om en fastprisavtale basert på informasjonen på «Min Side». Det forhold at avtalens navn ga anvisning på at den skulle gjelde i seks måneder, kan ifølge klager ikke være av betydning når den er angitt som løpende på samme sted. Klager peker på at det i alle fall må være tilfellet fordi avtalen ble definert som løpende senere enn seks måneder fra avtaletidspunktet.   

Klager peker på at løpende avtaler bare kan avsluttes med 14 dagers varsel. Klager hevder derfor at fastprisavtalen fremdeles løper og at det derfor ikke foreligger noen betalingsforpliktelse ut over 38,9 øre/kWh.   

Klager mener at Agva Kraft AS må bære risikoen for uklarheten.   

Agva Kraft AS bestrider klagers krav og fastholder at fastprisavtalen var begrenset til seks måneder. Selskapet hevder at det fremgikk tilstrekkelig klart flere steder at fastprisavtalen bare var ment å gjelde i seks måneder.   

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om avtaleendring og opphør av fastprisavtale. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for fakturaer beregnet med grunnlag i spotpris. Det beror i første omgang på om fastprisavtalen må anses opphørt og på om produktendringen skal gis virkning.  

Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om produktet «Agva Fast 6 måneder» den 12. september 2021. Partene har lagt til grunn ulike forståelser av fastprisavtalens varighet. Agva Kraft AS hevder at fastprisavtalen bare skulle vare i seks måneder og at den utløp den 12. mars 2022. Klager viser til at avtaleforholdet var angitt som løpende, også etter det angivelige opphørstidspunktet, og derfor fortsatt løp for de periodene de omtvistede fakturaene gjelder.  

Nemnda finner det ikke nødvendig å ta stilling til hvilken varighet det var forutsatt at avtalen skulle ha, eller betydningen av produktnavnet som ledd i denne vurderingen.   

Standard kraftleveringsavtale § 5-3 regulerer fornyelse og opphør av tidsavgrensede fastprisavtaler. Det følger av bestemmelsen at leverandøren skal varsle kunden i god tid – og senest innen 14 dager – før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper. Agva Kraft AS har gjort gjeldende at fastprisavtalen utløp den 12. mars 2022, hvilket etter standardkontrakten innebærer at selskapet måtte ha varslet kunden om avtaleopphøret senest den 26. februar 2022. At det er gitt slikt varsel innenfor fristen, er ikke godtgjort av selskapet. Det er heller ikke godtgjort at slikt varsel senere er gitt av selskapet. 

Bestemmelsen i § 5-3 er ment å gi notoritet for partene omkring utløpet av avtalen. Når det ikke er gitt varsel om opphør – også i de tilfeller der opphørsdato er fastsatt på avtaletidspunktet – må fastprisavtalen anses å løpe inntil korrekt varsel er gitt.   

Nemnda tilføyer at klager har fremlagt dokumentasjon på at avtalen var angitt som løpende så sent som 31.03.22 – altså etter den datoen som selskapet har anført som opphørsdato, 12.03.22. Nemnda tilføyer at dette underbygger at avtalen fortsatte å løpe etter 12.03.22, og derfor må anses å ha gått over til en tidsubestemt kraftleveringsavtale. Etter standard kraftleveringsavtale § 5-4 må avslutning av kraftleveringsavtaler uten særskilt opphørsdato varsles med 14 dagers varslingsfrist. Heller ikke slikt varsel er dokumentert sendt i saken.  

Etter dette har klager krav på å bli fakturert i samsvar med fastprisvilkårene for forbrukt strøm frem til avtaleforholdet opphørte. Dette innebærer at klagen over fakturaene for mars, april og mai 2022 tas til følge, så langt de bygger på ugunstigere vilkår enn fastprisavtalen anga.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK 

Klager gis medhold.  

 

Oslo, 22. mai 2023  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Jon Aadland, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge    

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.