Sak: 22-709 Klage over avtaleinngåelse og avtalevilkår – Bærum Energiomsetning AS

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt det var avtalt makspris på 90 øre/kWh og om betalingsplikt for bruddgebyr. Klager anførte at det ble inngått muntlig avtale om makspris på 90 øre/kWh, og at han dermed ikke hadde betalingsplikt for fakturaer beregnet etter en høyere pris. Bærum Energiomsetning AS bestred klagers påstand og viste til at klager hadde akseptert avtalen med andre prisvilkår. Selskapet anførte at markedssituasjonen i alle tilfeller hadde nødvendiggjort prisendringer. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene.

Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4. 

Historikk:    

06.05.2022 – Partene inngår avtale per telefon. 

24.07.2022 – Oppstart av kraftleveranse. 

01.08.2022 – Klager mottar prisopplysninger per SMS. 

06.12.2022 – Bruddgebyr utstedes. 

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistede fakturaer og bruddgebyr.   

Partenes anførsler: 

Klager bestrider betalingsplikt for fakturaer utstedt i perioden august til desember. Han hevder at det ble inngått bindende avtale per telefon om makspris på 90 øre/kWh, og at han derfor ikke er forpliktet til å betale fakturaer som er beregnet etter en høyere pris.  

Klager bestrider bruddgebyret av 06.12.2022. Klager mener at selskapet ikke har hatt avtalemessig grunnlag for å belaste ham for bruddgebyret. Han viser til at han ikke har mottatt tilstrekkelige opplysninger om avtalens vilkår.  

Bærum Energiomsetning AS bestrider at det ble inngått bindende avtale om fastpris på 90 øre/kWh per telefon. Selskapet mener at den anførte prisen aldri har vært gjeldende for klager, og at hans oppfatning bygger på en misforståelse. Det viser til at maksprisen bare gjaldt det foregående året, og at det av hensyn til prisene på kraftmarkedet har vært behov for å justere denne.  

Selskapet forklarer at avtalen var bygd opp som fastprisavtale i perioden mellom 01.10.2022 og 31.03.2023 og som forvaltningsavtale i den øvrige avtaleperioden. Det anfører at klager har akseptert disse vilkårene under henvisning til SMS-bekreftelsen.   

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om klager plikter å betale en høyere pris enn 90 øre/kWh for forbruk, og for bruddgebyr.  

Nemnda bemerker innledningsvis at klager ble oppringt ved uanmodet telefonsalg 06.05.22, men at leveransen først kom i gang 24.07.22. Innklagede har i tilsvaret bekreftet dette, men har ikke gitt noen opplysning om hvorfor avtaleforholdet først kom i gang etter 2,5 måned.   

Klager har bestridt betalingsplikt for fakturaer utstedt i perioden fra august og utover høsten 2022 med grunnlag i at han hevder det ble inngått bindende avtale om makspris på 90 øre/kWh. Klager har videre krevd seg kostnadsfritt løst fra kontrakten. Selskapet har bestridt at en slik pris er avtalt, og har fastholdt avtalen, herunder avtalt bindingstid.  

Rekkevidden av partenes kontraktsforpliktelser beror i utgangspunktet på hva som er avtalt mellom partene. Her har partene ulike syn, og det står påstand mot påstand. Det er imidlertid ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til dette, ettersom nemnda har kommet til at bindende avtale ikke kan anses inngått, og at klager på denne bakgrunn er fristilt fra forpliktelsen.  

Nemnda legger til grunn at klager den 6. mai 2022 ble tilbudt produktet "Vinterkampen" av Bærum Energiomsetning ved uanmodet telefonsalg. Angrerettloven § 10 regulerer den næringsdrivendes fremgangsmåte ved fremsettelse av tilbud gjennom uanmodet telefonsalg, og utgjør dermed et unntak fra det alminnelige avtalerettslige utgangspunktet om formfrihet.  

Det følger av § 10 at den næringsdrivende skal bekrefte det muntlig fremsatte tilbudet skriftlig på et varig medium i etterkant av telefonsamtalen. Den næringsdrivende er videre forpliktet til å opplyse forbrukeren om at vedkommende ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig av forbrukeren. Skriftlig aksept fra forbrukeren er dermed et gyldighetsvilkår, og innebærer at forbrukeren ikke er avtalerettslig forpliktet før et skriftlig tilbud er akseptert.  

Nemnda har blitt forelagt det skriftlige tilbudet som ble fremsatt overfor klager i forbindelse med telefonsalget. Nemnda kan ikke se at innklagede har opplyst klager om at han er ubundet inntil skriftlig aksept foreligger, og noen slik uttrykkelig skriftlig aksept er heller ikke fremlagt i saken. Klager kan derfor ikke anses bundet av avtalen.   

Rettsvirkningen av at bindende avtale ikke kan anses inngått, er at klager ikke kan ilegges bruddgebyr. Bærum Energiomsetning har imidlertid opplyst at de har frafalt dette gebyret.   

Når det gjelder spørsmålet om hvilken pris klager skal betale for forbrukt strøm, kan nemnda heller ikke se at Bærum Energiomsetning har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 ved avtaleinngåelsen. Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h har slik ordlyd:  

  • 8.Opplysningsplikt før avtaleinngåelse

Før det blir inngått en avtale om fjernsalg eller avtale utenom faste forretningslokaler, skal den næringsdrivende på en klar og forståelig måte gi forbrukeren opplysninger om: (…)  

  1. at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. § 20 første og annet ledd. (…) 

Bevisbyrden for at denne opplysningsplikten er oppfylt, ligger hos den næringsdrivende, jf. angrerettloven § 7. Bestemmelsen får også anvendelse ved uanmodet telefonsalg.  

I forbindelse med salgssamtalen 06.05.2022 sendte Bærum Energiomsetning klager en SMS der det blant annet het:  

«Informasjon om angrerett og angrerettsskjema: www.baerumenergi.no/angring»  

Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning ved sin SMS kan anses å ha bevist å ha oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, når det kun er lenket til en nettside. Hva som fremgår av nettsiden, er ikke kjent for nemnda. Etter dette kan ikke nemnda se at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h er oppfylt. Det er heller ikke holdepunkter for at slik informasjon er gitt til klager på noe senere tidspunkt.  

Konsekvensen av at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke er oppfylt, er at angrefristen for forbruker ikke kan anses å ha utløpt, jf. angrerettloven § 21 andre og tredje ledd. Klager har opplyst at han høsten 2022 avsluttet avtaleforholdet med innklagede i kontekst av uenigheten med selskapet, og etter at klage ble inngitt til Elklagenemnda. Nemnda legger derfor etter en konkret vurdering til grunn at han ved oppsigelsen må anses å ha utøvd angreretten, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det er ikke noe vilkår at angreretten uttrykkelig påberopes, så lenge forbrukeren ved utvetydig erklæring opplyser at han vil gå fra avtalen, noe nemnda oppfatter at han gjorde i denne saken.  

Når det gjelder rettsvirkningene av at avtalen uansett er avsluttet ved utøvelse av angreretten, har nemnda delt seg inn i et flertall og et mindretall. 

Flertallet, bestående av nemndas leder Kolderup med dobbeltstemme og medlemmet Iversen, finner at klager som følge av angrerettutøvelsen er fritatt fra å betale for kraft som er forbrukt, men ikke betalt, og i tillegg har krav på tilbakebetaling av samtlige innbetalte beløp foretatt i medhold av den angrede avtalen, jf. angrerettloven § 26 andre ledd. Flertallet viser til flertallets begrunnelse i prinsippvedtaket 12. juni 2023 mot Haugaland Kraft Energi AS om hvordan angrerettloven § 26 andre ledd skal forstås.  

Flertallet tilføyer at det i denne avtalen ikke er foretatt gjennomfakturering av nettleie, og dermed heller ikke utbetalt strømstøtte. Rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten omfatter dermed samtlige fakturerte beløp. Klager kan kreve videre forsinkelsesrenter av tilbakebetalingskravet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers utøvelse av angreretten og frem til betaling skjer, jf. angrerettloven § 24 andre ledd.  

Mindretallet, bestående av medlemmene Aadland og Lima, mener flertallet bygger på en uriktig forståelse av angrerettloven § 26, og mener klager er forpliktet til å betale for kraft som er levert og forbrukt. Mindretallet viser til mindretallets dissens i prinsippvedtaket 12. juni 2023 mot Haugaland Kraft Energi AS om hvordan angrerettloven § 26 andre ledd skal forstås.   

I samsvar med flertallets syn tas klagen derfor til følge.  

Nemnda traff slikt  

VEDTAK 

Klager gis medhold.  

 

Oslo, 22. mai 2023  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Jon Aadland, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.