Sakene gjelder erstatningskrav etter at Tinde Energi AS avviklet virksomheten. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Alminnelig bakgrunnsrett.
Partenes anførsler:
Klagerne viser i hovedsak til at de har inngått fastprisavtaler og at selskapet urettmessig har avsluttet avtalene uten nærmere informasjon. Enkelte klagere fremhever også at Tinde Energi AS urettmessig har avsluttet kundeforholdet og overført kundene til leveringspliktig strøm.
Klagerne krever enten erstatning eller at selskapet overholder inngått avtale.
Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at de ble ekskludert fra markedet, og at Tinde Energi derfor opphørte som strømleverandør ved årsskiftet 2022/2023. Tinde Energi viser til de vilkår som ble akseptert av kundene ved signering av avtalen og påpeker at nye vilkår ble trukket tilbake. Tinde Energi påpeker at det fremgår av de aksepterte vilkårene at "ved konkurs eller det tilfelle at Tinde Energi må slutte å levere strøm opphører alle forpliktelser etter avlesningsdato".
Nemnda ser slik på sakene:
Sakene gjelder krav om erstatning for økonomisk tap etter at innklagede la ned sin virksomhet og ikke oppfylte gjeldende avtale.
Selv om det i enkelte av klagesakene reises særspørsmål, finner nemnda det hensiktsmessig å behandle klagene samlet, da de fremsatte krav og de faktiske forhold har vesentlige likhetstrekk. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda har hatt kapasitet til fullt ut å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.
Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:
Nemnda ser først på spørsmålet om sakene kan tas til behandling selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektronisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som NVE har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagene, samtidig som den respektive klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde har opphørt som strømleverandør, tar nemnda derfor klagene til realitetsbehandling.
Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble behandlet muntlig i nemndsmøte, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi, som senere har skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.
Etter dette tas sakene til realitetsbehandling.
Nemndas syn på sakene:
Tinde Energi anfører at det stilles krav om avtale med en balanseansvarlig dersom selskapet skal kunne opptre som kraftleverandør og at deres eksisterende balanseansvarlig har sagt opp sitt avtaleforhold. Tinde Energi har på den bakgrunn stanset levering av strøm i klagernes tidsbestemte fastprisavtaler.
Nemnda kan ikke se at bestemmelser i standard kraftleveringsavtale gir selskapet hjemmel for å stanse levering av inngåtte fastprisavtaler. Tvert imot fastsetter standard kraftleveringsavtale følgende:
Kraftleverandøren er forpliktet til å levere elektrisk kraft i henhold til kundens løpende behov/uttak.
Etter bestemmelsen er kraftleverandørens plikt reservasjonsløs og uten forbehold. Så langt det skulle være slik at Tinde Energi kom i en situasjon der man sto uten en balanseansvarlig etter å ha satt ut denne oppgaven i samsvar med avregningsforskriften § 5-7 andre ledd, er dette derfor selskapets risiko og fritar ikke selskapet for å oppfylle sine leveranseforpliktelser.
Av Tinde Energis standard leveringsbetingelser under overskriften «Vilkår for øvrig» fremgår det:
Ved konkurs eller det tilfelle at Tinde Energi må slutte å levere strøm opphører alle forpliktelser etter avslutningsdato.
Tinde Energi har ikke påberopt denne bestemmelsen for nemnda, og har ikke under noen omstendighet godtgjort at de «må slutte å levere strøm» basert på at avtalen med balanseansvarlig skal ha opphørt. Konkursåpningen skjedde for øvrig lenge etter klagetidspunktene i sakene. Uansett har ikke Tinde Energi godtgjort at vilkårene er uttrykkelig akseptert av kunden, med den virkning at den reservasjonsløse leveranseforpliktelsen i standard kraftleveringsavtale § 4-1 er tilsidesatt.
Etter dette er det nemndas syn at Tinde Energi har misligholdt sine leveringsforpliktelser i klagernes tidsbestemte fastprisavtaler. Nemnda tilføyer at misligholdet er forsettlig.
Klagerne har fremsatt krav om erstatning for dekningskjøp. Tinde Energi har vist til sine leveringsbetingelser under overskriften «Vilkår for øvrig», der det fastsettes følgende:
Tinde Energi er ikke ansvarlig for indirekte tap som følge av mangler, med mindre tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra Tinde Energi sin side. Tinde Energi sitt samlede erstatningsansvar er begrenset til kr. 10 000,- for hvert tilfelle, med mindre tapet skyldes grov uaktsomhet fra Tinde Energi sin side.
Med bakgrunn i bestemmelsen har Tinde Energi gjort gjeldende at kundens krav begrunnet i dekningskjøp er et indirekte tap som ikke dekkes.
Nemnda bemerker at standard kraftleveringsavtale gir bestemmelser om kraftleverandørens erstatningsplikt ved forsinket oppstart av kraftleveransen, jf. standard kraftleveringsavtale § 4-6. I en slik situasjon er selskapet ansvarlig for tap i form av blant annet merkostnader kunden er påført fra tidligere kraftleverandør eller fra nettleverandør basert på leveringspliktig kraft, med mindre selskapet godtgjør at den forsinkede oppstarten skyldes hindring utenfor selskapets kontroll som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Etter § 4-8 skal erstatningens omfang settes til det påregnelige tapet kunden er påført ved kontraktsbruddet.
Den foreliggende situasjonen gjelder ikke et tilfelle av forsinket oppstart, men urettmessig opphør av leveransen. Nemnda kan da ikke se at standard kraftleveringsavtale får anvendelse. Heller ikke forbrukerkjøpsloven får anvendelse, jf. § 1 andre ledd bokstav c. I mangel av andre holdepunkter må erstatningsspørsmålet derfor løses på basis av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Med utgangspunkt i kjøpsloven § 40 legger nemnda til grunn at den næringsdrivende også i en slik situasjon er objektivt ansvarlig for mangelfull leveranse med det samme forbehold som tas i standard kraftleveringsavtale § 4-6. I dette tilfellet er bortfall av balanseansvarlig ikke et forhold som lå utenfor Tinde Energis kontrollsfære. Dermed er Tinde Energi som utgangspunkt erstatningsansvarlig for tapet klagerne er påført.
Tinde Energi har gjort gjeldende at erstatningskravene ikke kan tas til følge som følge av avgrensningen mot indirekte tap i deres kontraktsvilkår. Nemnda bemerker at den heller ikke på dette punkt kan legge til grunn at Tinde Energis vilkår er gyldig vedtatt av klagerne, og at de derfor kan innskrenke de krav kunden ellers har i sine leveringsbetingelser. Tinde Energis vilkår definerer uansett ikke hva som utgjør «indirekte tap». Nemnda viser derfor videre til at kjøpsloven § 67 tredje ledd bokstav a unntar «kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler» fra definisjonen av indirekte tap i bestemmelsens andre ledd, slik at slike tap derfor er å anse som direkte tap. Kundenes dekningskjøp faller inn under kriteriet i § 67 tredje ledd. Til sist viser nemnda uansett til at etter kjøpsloven § 40 tredje ledd kan kjøperen «i alle høve kreve erstatning dersom […] mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side». I dette tilfellet ble de tidsbestemte fastpriskontraktene brutt forsettlig fra Tinde Energis side. Noen begrensning av erstatningsansvaret til direkte tap, blir derfor ikke aktuelt i disse sakene.
Nemnda konkluderer etter dette med at klagerne på erstatningsrettslig grunnlag har krav på å få dekket differansen mellom det de ville betalt i den inngåtte avtalen hos Tinde Energi ut den avtalte fastprisperioden, og det de har betalt annen kraftleverandør i samme periode.
Den nærmere utmålingen må fastsettes i det enkelte avtaleforholdet. Erstatningsgrunnlaget må etter nemndas syn som utgangspunkt basere seg på klagers faktiske og anslåtte fremtidige strømforbruk, samt på en sammenlikning av den avtalte prisen mot klagernes faktiske strømpriskostnader frem til kravet beregnes og et anslag for fremtidig strømpris ut den respektive bindingsperioden.
Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klagerne gis medhold.
Oslo, 9. mars 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.