Sak: 06-111 Klage vedrørende faktura på løfting av luftstrekk

Klager hadde fylt opp terrenget etter at ledingsstrekket var etablert. Klager viste til at det omtalte strekket ble utført i 1988 uten at han ble spurt om tillatelse og uten at noen var hjemme.Kostnadene ved løfting av luftstrekk var kr 35.630. Innklagede hadde tilbudt en pris på kr 9.000. Klager avviste ansvar for kostnadene for løfting av luftstrekket.Innklagede viste til at plassering av stolpe ble gjort i forståelse med grunneier. Da det i ettertid ble fylt på masse slik at høyden over bakkenivå og opp til luftstrekk ble for lav, utgjorde dette både et forskriftsmessig forhold og en sikkerhetsmessig fare og det måtte utbedres.

Innklagede mente at klager måtte stå for kostnadene med å løfte luftstrekket ettersom det var han som hadde fylt opp terrenget. Innklagede hevdet klager ikke hadde rett til å fylle opp grunnen med den følge at luftstrekket representerte en fare for omgivelsene. En slik oppfylling måtte i så fall ha skjedd i samråd med nettselskapet. Innklagede hadde ingen dokumentasjon på at valget av trasse ble gjort uten klagers tillatelse. Innklagede hadde tilbudt en redusert pris på kr 9.000 for arbeidet.

I Standard Tilknytningsvilkår § 3-10 heter det blant annet at dersom det etter grunneiers behov er nødvendig, kan det kreves flytting, forandring eller fjerning av stikkledning eller lavspenningsnett. Nettselskapet utfører normalt arbeidet med flytting, forandring eller fjerning av stikkledning eller lavspenningsnett på privat eiendom for rekvirentens regning, dersom ikke annen avtale er inngått.

Det var tidligere mer vanlig at luftstrekk ble oppført etter muntlig avtale med grunneier og uten tinglysing. Slik denne saken var opplyst syntes det uklart hva som var avtalt i 1988, men nemnda fant det sannsynlig at luftstrekket ble oppført etter muntlig avtale med grunneier. Nemnda la til at avtalens § 3-3 og 3-4 gir netteier rett til fremføring av distribusjonsnett til installasjonseiers eget bruk og til andre uten vederlag.

Da eier likevel senere ønsket flytting av ledningsnett, måtte han betale for det i henhold til avtalens § 3-10. Nemnda la vekt på at det gikk 15 år før klager startet med å fylle ut terrenget og at han ikke informerte innklagede i forkant. Slik informasjonsplikt er regulert i avtalens § 3-8 og gir innklagede rett til å kreve at urimelige merkostnader dekkes av den som forestår arbeidet.

Nemnda anså den løsning som innklagede hadde tilbudt for å være rimelig. Nemnda anbefalte klager å godta tilbudet om å betale kr 9.000,- som sin del av det totale arbeidet. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse.

Oslo, 29. januar 2007