Sak: 22-1444 Klage knyttet til avtalevilkår – Nordlysenergi AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for bruddgebyr og oppfyllelse av prisgaranti. Nemnda kom til at det var inngått en spotprisavtale mellom partene, at klager hadde krav med bakgrunn i en topp 3-garanti, og at klager var fritatt fra å betale bruddgebyr som selskapet hadde fremsatt med grunnlag i en angivelig avtalt oppsigelsesfrist. Klager ble på denne bakgrunn fritatt for betalingsplikt for omstridt faktura. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Nordlysenergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for bruddgebyr og oppfyllelse av prisgaranti. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4. 

Historikk:  

23.09.2021 – Partene inngår avtale om produktet «Topp 3 Garanti» gjennom dørsalg.  

24.11.2022 – Klager inngår avtale med en annen kraftleverandør. Klager orienteres om at han vil bli belastet for bruddgebyr. 

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyr og krever tilbakebetalt det han hevder  

han har betalt for mye i forhold til de tre rimeligste avtalene på markedet gjennom hele  

avtaleperioden.

Partenes anførsler:  

Klager mener selskapet har misligholdt garantien om at avtalen skulle være blant de topp tre rimeligste avtaler på markedet. Han hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring, og at selskapet har fakturert ham for skjulte gebyrer.

Klager tilbakeviser at det ble inngått avtale om oppsigelsestid og bruddgebyr, og hevder at han først ble gjort oppmerksom på dette etter at avtalen var sagt opp. Han reagerer på at han ble fakturert for bruddgebyr da han byttet kraftleverandør og mener at det ikke ble avtalt et vilkår om oppsigelse og oppsigelsestid for å unngå dette gebyret.

Nordlysenergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremkommer  

at selskapet har opprettholdt kravene. Selskapet mener det gjaldt en oppsigelsestid på tre måneder etter avtalen, og at klager ikke overholdt denne da han byttet kraftleverandør uten forutgående oppsigelse. Selskapet hevder at det har gitt tilstrekkelige opplysninger om avtalen og at klager burde forstått at avtalen ikke var en spotprisavtale.  

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om hvilken prismodell det er inngått avtale om, oppfyllelse av garanti samt om rettmessigheten av bruddgebyr.  

Slik saken er opplyst av klager, ble han oppsøkt ved dørsalg 23.09.2021, der han ble tilbudt en avtale som skulle være blant de tre beste prismessig av alle strømleverandører, men med en bindingstid på 12 måneder. Etter besøket ble klager oppført på avtalen «Topp 3 Garanti».  

Nemnda ser først på spørsmålet om hvilken avtaletype det ble inngått avtale om.  

I denne saken har Nordlysenergi AS ikke inngitt tilsvar, og har heller ikke fremlagt opplysninger som godtgjør at avtalen er basert på en annen prismodell enn en spotavtale. Basert på den dokumentasjonen klager har fremlagt i saken, legger nemnda klagers fremstilling til grunn om at «Topp 3 Garanti» er en spotprisavtale. Det vises førøvrig til tilsvarende saker nemnda tidligere har behandlet om «Topp 3 Garanti» hvor det er konkludert med at avtaletypen er en spotavtale, se bl.a. sak 22-562.

Nemnda tar videre stilling til om avtalens garanti er oppfylt av selskapet. 

Nemnda legger til grunn klagers fremstilling om at han ble forespeilet en avtale som skulle være blant de tre billigste i markedet. Siden nemnda allerede har lagt til grunn at det var inngått avtale om spotpris, innebærer dette at garantien gikk ut på at avtalen var blant de tre billigste spotprisavtalene i markedet. Nemnda legger endelig til grunn at de beløp klager har blitt fakturert, overstiger det han hadde blitt fakturert dersom han hadde en av de tre billigste spotavtalene i markedet i perioden.

Klager krever tilbakebetalt det han hevder han har betalt for mye i forhold til de tre rimeligste avtalene på markedet gjennom hele avtaleperioden. Nemnda legger til grunn at han har et slikt tilbakebetalingskrav mot selskapet, uten at det er fremlagt opplysninger som gjør det mulig å ta stilling til kravets eksakte størrelse.

Klager har bestridt betalingsplikt for faktura [fakturanummer]. Slik saken er opplyst for nemnda, legger nemnda til grunn at denne fakturaen dels gjelder levert strøm frem til oppsigelsen, dels et bruddgebyr selskapet har gjort gjeldende med bakgrunn i at klager ikke har etterlevd en oppsigelsesfrist på tre måneder som ifølge selskapet var avtalt mellom partene. Klager har bestridt at en slik oppsigelsesfrist var avtalt og har samtidig vist til at han overholdt en avtalt bindingstid på 12 måneder. Også på dette punkt legger nemnda klagers saksfremstilling til grunn. Nemnda anser derfor bruddgebyret på kr 1200 som urettmessig.

Klager har opplyst til nemnda at selskapet etter at klagen ble inngitt, har tilbudt å frafalle deler av kravet, nærmere bestemt hele bruddgebyret og 50 % av betalingen for forbrukt strøm. Til rest står da kr 1914 på den omstridte fakturaen. Etter en samlet vurdering av klagers innsigelser knyttet til hvilket avtaleprodukt som var avtalt og det forhold at han har et tilbakebetalingskrav etter garantien, samt at han ikke er forpliktet til å betale bruddgebyr, konkluderer nemnda med at klager ikke er forpliktet til å betale noen del av den omstridte fakturaen, faktura [fakturanummer]. Han bør derfor fritas for betalingsplikt for denne fakturaen. 

Nemnda bemerker avslutningsvis at opplysningen i selskapets e-post av 24.07.2024 om at klagesaksbehandlingen i nemnda er innstilt, er både uriktig og kritikkverdig. 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 26. august 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.