Sak: 23-183 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Fosenkraft Energi AS

Fosenkraft Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     

Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.    

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.    

Historikk:  

01.12.2021 – Klager bestiller fastprisproduktet «Fastkraft» hos selskapet.  

02.12.2021 – Klager bekrefter tilbud per SMS.  

01.01.2022 – Oppstart av kraftleveranse.  

30.11.2022 – Klager varsles om utløp av fastprisavtalen 01.01.2023 og overføring til spotprisproduktet «Markedskraft» 02.01.2023.  

21.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger og angreskjema per e-post.  

30.12.2022 – Klager påberoper angrerett.

10.01.2023 – Klager sier opp kundeforholdet.  

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen.   

Partenes anførsler:    

Klager hevder at hun hadde angreretten i behold da hun 30. desember 2022 gjorde den gjeldende. Hun viser til at selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt før angreskjema ble sendt på varig medium 21. desember 2022. Hun viser til at det ikke er tilstrekkelig å meddele angreskjema gjennom hyperlenke. Klager hevder at den utvidede angrefristen ble utløst og at hun på denne bakgrunn angret avtalen rettidig. Hun viser videre til at hun som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig, har krav på fritak for betalingsplikt for strøm som er levert og forbrukt, samt tilbakebetaling av samtlige innbetalte ytelser i avtalen.    

Fosenkraft Energi AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav. Selskapet hevder for det første at klager aldri utøvde angreretten. Selskapet viser til at henvendelsen fra klager 30. november 2022 ikke kan anses som en utøvelse av angreretten. Det peker på at klager aldri sendte inn angreskjema eller ga uttrykk for et ønske om å angre avtalen. Selskapet viser videre til at klager sa opp avtalen i januar 2023 og at kundeforholdet er avsluttet.  

Selskapet bestrider i alle tilfeller tilbakebetalingsplikt, og viser til at klager har vært oppført på en svært gunstig fastprisavtale og at hun i tillegg har mottatt strømstøtte. Selskapet viser også til at det har oppfylt sin opplysningsplikt, og at det ikke foreligger utvidet angrefrist. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder krav om fritak fra betalingsplikt og tilbakeføring av foretatte betalinger med grunnlag i angrerettsutøvelse. 

Slik saken er opplyst for nemnda, ble avtale om fastpris inngått mellom partene 1. desember 2021 over Internett. Selskapet sendte 21. desember 2022 ut opplysninger om angrerett og angrerettskjema til alle kunder som hadde inngått avtale med selskapet de siste 12 månedene. Med grunnlag i denne henvendelsen kontaktet klager selskapet om utøvelse av angrerett. 

Angrerettloven § 21 første ledd angir en angrefrist på 14 dager fra avtaleinngåelsen. Avtalen i denne saken ble inngått 11. november 2022, slik at den ordinære angrefristen derfor var utløpt da klager utøvde angreretten gjennom produktbyttet. Etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd har klager likevel utvidet angrefrist i situasjoner der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten ved avtaleinngåelsen etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. I en slik situasjon utløper angrefristen tidligst 14 dager fra tidspunktet da den næringsdrivende oppfyller den nevnte opplysningsplikten, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen. I alle tilfeller beregnes fristene etter særregelen i angrerettloven § 6. 

Klager har gjort gjeldende at selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før ved utsendelsen av e-posten 21. desember 2022. Selskapet har gjort gjeldende at klagers henvendelse til selskapet 30. desember 2022 ikke kan anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring til å kunne utgjøre en angrerettserklæring etter angrerettloven § 20. Slik saken står for nemnda, er det ikke nødvendig å ta stilling til disse spørsmålene. 

Så langt klagers kontakt med selskapet 30. desember 2022 skal anses som en erklæring om utøvelse av angrerett, er det klart at dette skjedde utenfor lengstefristen for angreretten etter angrerettloven § 21 tredje ledd på 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. 

Da selskapet sendte ut opplysninger om angrerett 21. desember 2022, var klagers angrerett utløpt. Nemnda er kritisk til at selskapet sendte ut villedende opplysninger om angrerett til kunder som i ethvert tilfelle ikke hadde sin angrerett i behold. Nemnda kan likevel ikke se at misvisende opplysninger om angrerett i seg selv kan gi klager grunnlag for en utvidet frist utover lengstefristen i angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda viser til sitt samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 på dette punkt. 

Det er etter dette heller ikke nødvendig å ta stilling til de øvrige spørsmål saken reiser. 

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 13. mai 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.