Sak: 23-208 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav i tilleggstjenesten «Prisfrys». Det var enighet om at avtale om «Prisfrys» var inngått. Nemnda kom til at klager hadde utøvd angreretten i tide innenfor den utvidete angrefristen, ettersom selskapet ikke hadde godtgjort at selskapet hadde sendt ut angrerettsopplysninger til klager. Klager hadde etter dette krav på å bli fakturert som om avtalen om tilleggstjenesten ikke var inngått. Nemnda ga videre uttrykk for kritikk mot hvordan prisfrystilbudet ble markedsført. Klager ble enstemmig gitt medhold. 

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for krav i tilleggstjenesten «Prisfrys».   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   

Historikk:   

02.07.2010 – Oppstart av kraftleveranse etter spotprisavtale.   

17.10.2022 – Klager mottar tilbud om tilleggstjenesten “Prisfrys”.   

21.10.2022 – Selskapet sender ut påminnelse om tilbudet, klager kontakter selskapet.   

23.10.2022 – Tilbudet aksepteres av klager. 

01.11.2022–31.12.2022 – Klagers strømpris fryses til 572 øre/kWh.   

30.11.2022 – Selskapet hevder å ha sendt angreskjema.   

20.12.2022 – Klager sier opp tilleggstjenesten og avsluttet kundeforholdet.      

Krav: Klager krever å bli avregnet etter opprinnelig avtale for november og desember 2022.      

Partenes anførsler:      

Klager bestrider betalingsplikt etter tilleggstjenesten «Prisfrys». Klager erkjenner at avtalen ble inngått, men hevder selskapet misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven. Han viser til at angreskjema først ble sendt en måned etter avtaleinngåelsen. Klager hevder at den utvidede angrefristen fikk anvendelse, og at denne gjelder uavhengig av om korrekte opplysninger er oversendt i ettertid eller ikke.    

Klager mener selskapet villedet ham ved avtaleinngåelsen. Han hevder han ble forespeilet en gunstig avtale. Klager understreker at han ikke er norskspråklig og mener selskapet burde tatt hensyn til det ved avtaleinngåelsen. Klager mener at det vil virke urimelig å gjøre avtalen gjeldende og hevder at selskapet har innsett dette ved å fristille ham fra tjenesten.      

Klager påberoper seg videre fornøydgarantien etter avtalen, og hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring dersom garantien ikke var ment å omfatte tilleggstjenesten.      

Fortum Strøm AS opprettholder de omstridte fakturaene for november og desember 2022. Selskapet hevder at det ga de opplysninger som det skulle da avtalen ble inngått. Selskapet hevder at det i alle tilfeller ga tilstrekkelige angrerettopplysninger da angreskjema ble sendt 30. november 2022. Selskapet hevder at klager angret utenfor angrefristen.   

Selskapet er uenig i at det har skjedd villedende markedsføring og understreker forbrukerens plikt til å sette seg inn i avtalevilkårene som aksepteres. Selskapet mener det har tatt hensyn til klagers norskkunnskaper. Det viser videre til at fornøydgarantien bare kan benyttes én gang i løpet av avtaleforholdet og senest én måned før eventuell oppsigelse.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder uenighet om klager har plikt til å betale fakturaer for november og desember 2022 som bygger på tilleggstjeneste i form av en tidsbegrenset prisbinding inngått som ledd i løpende strømleveranse. Saken reiser særlig spørsmål om klager har utøvd angreretten i tide.  

Slik saken er opplyst for nemnda, har klager vært kunde hos selskapet siden 2010. Det er enighet mellom partene om at klager og selskapet som ledd i den løpende strømleveransen inngikk avtale om tilleggstjenesten «Prisfrys» i oktober 2022, der klager bandt prisen for levert kraft for november og desember 2022 til 572 øre/kWh. Klager sa opp tilleggstjenesten 20.12.2022, og krever å bli fakturert som om tilleggstjenesten ikke ble inngått, det vil si til spotpris-/maksprisvilkår. Han har også avsluttet avtalen om strømleveransen fra selskapet.  

Angrerettloven får anvendelse på avtalen om tilleggstjenesten, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 20 utøver kunden angreretten ved at kunden på en klar og utvetydig måte uttrykker overfor den næringsdrivende at klager vil gå fra avtalen. Angreretten kan utøves ved bruk av angreskjema, men dette er ikke en nødvendig forutsetning. Det er ikke vilkår om at angreretten uttrykkelig påberopes, så lenge erklæringen er tilstrekkelig utvetydig. Angreretten må utøves innen utløpet av angrefristen. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges likevel angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.  

Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen om tilleggstjenesten. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må da bygge på at selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.  

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

Selskapet har ikke hevdet at det ga de opplysningene det skulle etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ved avtaleinngåelsen. Derimot har det hevdet at det sendte ut opplysninger om angrerett til klager som kunde 30.11.2022. Det er for nemnda noe uklart om klager erkjenner å ha mottatt denne utsendelsen. Selskapet har uansett ikke fremlagt kopi av denne utsendelsen til klager, kun en kopi av en utsendelse som det hevder å ha sendt alle kunder. Selskapet har heller ikke fremlagt annen dokumentasjon for at denne utsendelsen ble sendt til klager, så som utskrift fra kundesystemet. Nemnda kan derfor ikke se at selskapet har underbygget nærmere at denne e-posten ble sendt til klager, noe som er av helt sentral betydning for løsningen av saken. Ettersom det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er oppfylt, kan nemnda ikke se at angrefristen for klager var utløpt da han ga beskjed om at han ville gå fra avtalen om «Prisfrys».  

Når angreretten utøves for en tilleggstjeneste som dette, bortfaller partenes plikt til å oppfylle vilkårene etter tilleggstjenesten, jf. angrerettloven § 23. Det er i denne saken ikke spørsmål om klager skal betale for strøm som er levert og forbrukt eller ikke, men hvilke prisvilkår som skal gjelde for strømmen som er levert. Nemnda konkluderer med at klager har krav på å bli fakturert for strømmen som er levert og forbrukt i november og desember 2022 på de vilkår som ville ha fått anvendelse dersom avtalen om tilleggstjenesten ikke ble inngått.  

Nemnda understreker at konklusjonen om angrerett kun gjelder for tilleggstjenesten «Prisfrys», ikke for avtaleforholdet som sådan. Selv om klager byttet leverandør i forbindelse med oppsigelsen av tilleggstjenesten, er det ingen holdepunkter for at leverandørbyttet skjedde innenfor lengstefristen på 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen.  

Med det syn nemnda har på spørsmålet om angreretten er utøvd i tide, er det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om fornøydhetsgarantien får anvendelse i saken eller ikke. Selskapet har hevdet at fornøydhetsgarantien bare fikk anvendelse på hovedavtalen og ikke tilleggstjenesten som denne saken gjelder. Uten å gå nærmere inn på dette spørsmålet, bemerker nemnda at i en situasjon som denne, som gjelder en tilleggstjeneste inngått som ledd i en samlet avtale, må eventuelle begrensninger i garantien være klare og tydelige for å kunne gjøres gjeldende.  

Nemnda bemerker endelig at den er kritisk til hvordan tilleggstjenesten ble markedsført. Selskapet skal 17.10.2022 ha sendt ut et tilbud på tilleggstjenesten med overskrift «Ønsker du å binde strømprisen». Fristen for å akseptere tilbudet ble satt til 21.10.2022. Selskapet skal deretter 21.10.2022 ha sendt ut en e-post om samme tilleggstjeneste med overskriften «Påminnelse – har du glemt å fryse strømprisen?». Klager – som ikke er norskspråklig – kontaktet deretter selskapet med bakgrunn i denne «påminnelsen» om noe han hadde «glemt». Nemnda mener utsendelsen 21.10.2022 hadde et pågående preg som kunne gi inntrykk av at dette var et forhold klager burde følge opp som ledd i det løpende kundeforholdet, og som ikke hadde regulært preg av reklame – noe det altså var. Nemnda mener det for reklame av denne karakter allerede i overskriften tydelig bør fremgå at det er tale om et tilbud.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 10. juni 2024  

Henrik E. Kolderup, leder   

Gustav Norman, Forbrukerrådet   

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.