Sak: 23-239 Klage knyttet til angrerett og avtalevilkår – Gudbrandsdal Energi AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetaling ved angrerettutøvelse. Klager hadde avsluttet en fastprisavtale ved overgang til et annet produkt hos samme leverandør, og innga senere erklæring om angrerett i avtalene. Nemnda kom til at det var grunnlag for utvidet angrefrist i saken og at angreretten var utøvd i tide for begge avtalene. Den inngitte angrerettserklæringen fikk virkning for den andre avtalen mellom partene, mens klagers produktendring ble ansett som en tilstrekkelig utvetydig erklæring fra klager til å utgjøre en gyldig angrerettserklæring for den første avtalen. Nemnda kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger i avtaleforholdene. Klager ble gitt medhold. Dissens om utøvelse av angrerett for den første avtalen, samt om rettsvirkninger. 

Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges Standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om tilbakebetaling ved angrerettutøvelse. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 1-4, 5-3 og 6. 

Historikk: 

23.11.2021 – Klager bestiller fastprisproduktet «Fastpris 6 mnd». Klager mottar  

bestillingsbekreftelse. 

01.12.2021 – Oppstart av kraftleveranse. 

01.06.2022 – Fastprisavtalen utløper. Klager overføres til variabelavtalen «Pristak». 

10.11.2022 – Klager bytter fra variabelavtalen til et spotprisprodukt. 

09.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger til kundene sine. 

21.12.2022 – Klager påberoper seg angreretten. 

Krav: Klager krever tilbakebetalt samtlige innbetalinger foretatt i løpet av avtaleforholdet, fra og med desember 2021. 

Partenes anførsler: 

Klager hevder at hun hadde angreretten i behold da den ble påberopt i desember 2022. Klager viser til at en utvidet angrefrist fikk anvendelse fordi selskapet misligholdt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Klager peker på at angreskjema ikke ble sendt på varig medium før den 9. desember 2022. Klager fastholder at hun har angrerett for hele kundeforholdet. 

Klager hevder videre at hun som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig, har krav på tilbakeføring av samtlige innbetalinger i avtaleforholdet, tilbake til desember 2021. 

Klager hevder hun i alle tilfeller ikke fikk tilstrekkelige opplysninger om variabelavtalen, og at hun misforsto hva pristaket innebar. Klager bestrider betalingsplikt etter variabelavtalen med grunnlag i avviket fra spotpris. 

Gudbrandsdal Energi AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav. Selskapet hevder klager ikke kan angre en avtale som allerede er avsluttet. Selskapet viser til at klager inngikk spotprisavtale i november 2022 og til at det bare er denne som kan angres. 

Selskapet viser videre til avtalen at klager var tilstrekkelig orientert om at hun ved utløpet av fastprisavtalen ville overføres til variabelavtalen. Selskapet peker på at klager ble varslet om overgangen 14 dager før den ble gjennomført, og at selskapet løpende sendte varsel om prisjusteringer. Selskapet tilbakeviser derfor at klager kan fritas fra sin betalingsplikt. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager har påberopt seg angrerett. Hovedspørsmålet er om klager hadde angreretten i behold da den ble gjort gjeldende, og om kunden i så fall har rett på tilbakeføring av foretatte betalinger under avtalen. 

Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om fastprisproduktet «Fastpris 6 mnd» 23. november 2021 med oppstart 1. desember 2021. Ved utløpet av fastprisperioden 1. juni 2022 ble klager i samsvar med avtalen overført til variabelavtalen «Pristak». Klager byttet 10. november 2022 til en spotprisavtale i samme selskap. Selskapet sendte angrerettopplysninger til klager per e-post 9. desember 2022. Klager påberopte angrerett 21. desember 2022.  

Klager gjør gjeldende at hun har angrerett for hele perioden hun var kunde hos selskapet, og krever tilbakebetaling av alle innbetalinger fra 1. desember 2021. Selskapet har bestridt dette. 

Nemnda bemerker innledningsvis at fastprisperioden på seks måneder og overføringen til variabelavtalen må vurderes som én og samme avtale. Derimot må produktbyttet 10. november 2022 anses som overgang til en ny avtale i relasjon til angrerettloven. At avtalene ble inngått mellom samme kunde og den samme næringsdrivende, endrer ikke denne vurderingen.  

Slik denne saken ligger an, finner nemnda det hensiktsmessig først å ta stilling til om det var grunnlag for utvidet angrefrist, før den vurderer om det foreligger en gyldig angrerettutøvelse for avtalene, og om denne har skjedd innen fristen.   

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager etter den dagen da avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager etter den dagen da slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager etter dagen da avtalen ble inngått. 

Det er i denne saken på det rene at verken den uttrykkelige angrerettserklæringen, eller produktendringen 10. november 2022, skjedde innen 14 dager fra den respektive avtaleinngåelsen. En grunnforutsetning for at klager skal ha sin angrerett i behold da den ble utøvd, er derfor at den utvidede angrerettfristen i § 21 tredje og fjerde ledd får anvendelse, og ikke har utløpt. Dette forutsetter at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h. 

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende «på en klar og forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. På det tidspunktet denne avtalen ble inngått, skulle den næringsdrivende også – på en klar og forståelig måte – opplyse forbrukeren om at det forelå angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7.  

Slik denne saken er opplyst, er det ingen holdepunkter for at opplysningsplikten ble oppfylt før selskapet sendte ut informasjon om angrerett 9. desember 2022. Gitt at denne utsendelsen oppfylte kravene i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer dette at angrefristen i saken utløp 14 dager etter den dagen da opplysningene ble gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, det vil si 23. desember 2022. Angrerettserklæringen 21. desember 2022 ble derfor inngitt i tide. Samtidig utløper altså angrefristen senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Partene inngikk avtale om kraftleveranse for fastprisavtalen 23. november 2021. Dette innebærer at angrerettserklæringen 21. desember 2022 derfor ble inngitt i rett tid for spotprisavtalen som ble inngått 10. november 2022. Derimot er denne erklæringen i alle tilfeller inngitt for sent til å få virkning for fastprisavtalen som ble inngått i november 2021. 

Det er på denne bakgrunn ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til om angreretten kan utøves for en avtale som er avsluttet. 

Spørsmålet nemnda derimot må vurdere, er om produktbyttet 10. november 2022 kan anses som utøvelse av angreretten. Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme samt forbrukerrepresentant Norman – mener at oppsigelse gjennom produktbytte kan anses som en angrerettserklæring. 

Etter angrerettloven § 20 utøves angreretten ved at forbrukeren gir melding før utløpet av angrefristen. Bestemmelsens første ledd lest i sammenheng innebærer at meldingen må gå ut på at forbruker ønsker å gå fra avtalen. Etter andre ledd kan slik melding enten gis ved bruk av utfylt angreskjema eller «ved fremsettelse av annen utvetydig erklæring». For at meldingen skal være tilstrekkelig utvetydig, kreves det imidlertid ikke at forbrukeren uttrykkelig påberoper seg angreretten. Flertallet viser til sak 22-1539, og bemerker at en vanskelig finner klarere uttrykk for et ønske om å gå fra avtalen enn en oppsigelse. Et produktbytte innebærer på samme måte som et leverandørbytte nettopp en oppsigelse av det bestående avtaleforholdet overfor leverandøren, og flertallet anser derfor en slik oppsigelse som en erklæring om angrerettutøvelse. Når selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt på det tidspunktet produktbyttet fant sted, innebærer dette etter flertallets syn at klager har utøvd angreretten innen fristen, jf. § 8 første ledd bokstav h og § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, ettersom dette skjedde 10. november 2022 som var mindre enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen. 

Etter dette mener flertallet derfor at klager må anses å ha utøvd angreretten rettidig for begge avtalene i saken, dels gjennom produktbyttet 10. november 2022, dels ved erklæringen 21. desember 2022. 

Når det gjelder rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten, peker dette flertallet på flertallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Derimot har klager krav på å få tilbakeført den delen av strømstøtten som eventuelt har oversteget skyldig nettleie og som har gått til betaling av strøm. 

Når det gjelder forsinkelsesrentene viser flertallet til begrunnelsen i 22-1539. Flertallet legger til grunn at det er påkravsregelen i forsinkelsesrenteloven § 2 som får anvendelse. Påkrav på tilbakebetalingskravene ble først sendt ved erklæringen 21. desember 2022. Klager har derfor krav på forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at dette påkravet ble sendt. 

Etter flertallets syn må derfor klagen gis medhold. 

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – kan ikke se at produktbyttet 10. november 2022 utgjør en utøvelse av angrerett etter angrerettloven § 20.  

Mindretallet viser til nemndas praksis, herunder sak 22-1539, hvor det ble lagt til grunn at et ordinært leverandørbytte ikke i seg selv utgjør en utøvelse av angrerett. Det samme må gjelde produktbytter. Det må etter mindretallets syn kreves noe mer enn et ordinært produktbytte. Et minstekrav til angrerettshandlingen bør etter mindretallets syn være at det har vært en form for direkte kontakt mellom partene som tydeliggjør at kunden sier opp produktet som en følge av at han angrer avtalen. Kontakten bør i tillegg kunne settes i relativt nær tidsmessig sammenheng med en i ettertid innlevert uttrykkelig angreerklæring, før en oppsigelse skal kunne tolkes som en uttrykkelig angrerettsutøvelse. Klager fremsatte derfor i denne saken ikke en tilstrekkelig utvetydig erklæring om å angre en løpende avtale på tidspunktet for produktbyttet, men derimot på et senere tidspunktet hvor han leverte inn angreskjema. Da dette skjedde, var imidlertid angreretten for fastprisavtalen utløpt. For øvrig var denne avtalen på dette tidspunktet også avsluttet, noe som også utelukket at den kunne angres. 

Når det gjelder spørsmålet om rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten ved erklæringen 21. desember 2022 for avtalen som ble inngått 10. november 2022, viser mindretallet til mindretallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Mindretallet kan ikke se rettslig grunnlag for at utøvelse av angreretten gir klager krav på tilbakebetaling av foretatte innbetalinger, eller for øvrig kan ha til virkning at klager fritas fra plikten til å betale for strøm som er levert og forbrukt. 

Vedtaket er avsagt under dissens. 

I samsvar med flertallets syn fattet nemnda slikt 

VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 26. august 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.