Sak: 23-240 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Fjordkraft AS

Saken gjaldt uenighet om klager var bundet av avtalen, herunder om angrerett var utøvd i tide. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde godtgjort at angrefristen ble utløst ved utsendelse av informasjon om angrerett underveis i kundeforholdet, slik at angrerettloven § 21 fjerde ledd ikke fikk anvendelse. Angreretten var samtidig utøvd innenfor lengstefristen i angrerettloven § 21 tredje ledd. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.  

Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om hvorvidt klager er bundet av omtvistet avtaleprodukt.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   

Historikk:   

20.09.2022 – Klager bestiller produktet «Spot med forvaltning» for to målepunkt.   

23.09.2022 – Partene inngår avtale for målepunktene.   

26.09.2022 – Partene inngår avtale for et tredje målepunkt.   

09.12.2022 – Selskapet hevder å ha sendt ut angrerettopplysninger på e-post.   

15.02.2023 – Klager påberoper angrerett.   

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for forvaltningsdelen av avtalen og hevder seg fristilt fra avtalen med grunnlag i angrerettutøvelse.   

Partenes anførsler:    

Klager hevder at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt da avtale ble inngått mellom partene. Klager viser til at selskapet ikke ga de opplysninger som det er forpliktet til etter angrerettloven. Han reagerer på selskapets manglende og uoversiktlige kommunikasjon.   

Klager bestrider forvaltningsdelen av avtalen med grunnlag i at han aldri samtykket til en slik prismodell. Klager hevder at han ble forespeilet en ren spotprisavtale og reagerer på at han ikke ble gitt nærmere opplysninger om at avtalen også inneholdt forvaltningselementer. Han mener selskapet ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger på dette punktet og føler seg villedet.   

Fjordkraft AS bestrider klagers krav og hevder klager er bundet av avtalen. Selskapet erkjenner i tilsvaret at angreretten ikke startet å løpe før det i desember 2022 sendte ut angrerettopplysninger på varig medium, men at klager har påberopt angrerett for sent. Selskapet mener likevel at det i alle tilfeller har oppfylt sin opplysningsplikt gjennom informasjonen som fremgikk på bestillingstidspunktet.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder spørsmål om klager har utøvd angrerett i tide.  

Slik saken er opplyst, inngikk klager i september 2022 avtale om produktet «Spot med forvaltning» for to målepunkt. Noen dager senere inngikk han avtale om det samme produktet for et tredje målepunkt. Han har siden fremmet innsigelser mot produktet. Klager har opplyst at han senere har byttet til et annet produkt, og det er enighet mellom partene at han 15.02.2023 fremsatte angrerettserklæring. Nemnda forstår det slik at angreretten gjaldt alle de tre målerne som han hadde avtale for. Spørsmålet er om angreretten ble utøvd i tide.  

Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Angreretten må utøves innen utløpet av angrefristen. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges likevel angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.  

Det er i denne saken klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsene for hver av målerne. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Slik saken er opplyst for nemnda, har selskapet ikke bestridt at det er grunnlag for utvidet angrefrist. Nemnda tilføyer at selskapet uansett ikke har sannsynliggjort at det oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.   

Selskapet hevder at det sendte klager et brev med opplysninger om angrerett 09.12.2022 som utløste angrefrist etter angrerettloven § 21 fjerde ledd, med den følge at angrefristen var utløpt da klager utøvde sin angrerett. Etter angrerettloven § 7 har selskapet tvilsrisikoen for om opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 er oppfylt. Selskapet har i denne saken ikke fremlagt dokumentasjon for at slikt brev ble sendt klager på dette tidspunktet. Nemnda kan ikke se at selskapet har godtgjort at det ga slike opplysninger denne dagen, slik at angrefristen startet å løpe fra denne dagen i samsvar med angrerettloven § 21 fjerde ledd.  

Nemnda konstaterer samtidig at utøvelsen av angrerett 15.12.2023 skjedde mindre enn 12 måneder og 14 dager etter den tidligste av avtaleinngåelsene. Utøvelsen av angreretten har etter dette skjedd innenfor den utvidete angrefristen etter angrerettloven § 21 tredje ledd.   

Med det syn nemnda har på om angreretten er utøvd i tide, er det ikke nødvendig å gå inn på de øvrige innsigelser klager har om selve produktet og informasjonen som ble gitt.  

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.  

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26. 

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. 

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.  

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.   

Nemndas konklusjon at klager gis medhold.  

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 10. juni 2024  

Henrik E. Kolderup, leder   

Gustav Norman, Forbrukerrådet   

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    

Lars Lima, Fornybar Norge   

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.