Sak: 23-244 og 23-271 Klager knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår Parter: Klagere i henhold til liste – Nordlysenergi AS

Sakene gjaldt uenighet om betalingsplikt i kraftavtale. Sakene ble behandlet samlet ettersom de reiste i det vesentlige tilsvarende spørsmål. Klagerne ble enstemmig gitt medhold. Nemnda kom i begge saker til at det var inngått avtale om spotprodukt. I sak 23-271 kom nemnda til at det ikke var grunnlag for å anse angrerett utøvd i tide. I denne saken kom nemnda enstemmig til at klager hadde krav på å bli avregnet på nytt etter spotprisvilkår. I sak 23-244 kom nemnda videre til at angreretten var utøvd i tide. Klager i denne saken var derfor fritatt fra plikten til å betale bruddgebyr. Dissens om øvrige rettsvirkninger for foretatte betalinger. Flertallet kom til at klager hadde krav på tilbakeføring av alle betalinger i avtaleforholdet, mens mindretallet kom til at klager hadde krav på ny fakturering etter spotvilkår som i sak 23-271.   

Nordlysenergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.   

Sakene gjelder uenighet om betalingsplikt for bruddgebyr og krav i variabelavtale.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   

Historikk:   

09.11.2021 – Partene i sak 23-271 inngår avtale om «Topp 3 Garanti».    

30.05.2022 – Partene i sak 23-244 inngår avtale om «Topp 3 Garanti» gjennom dørsalg. Klager mottar bestillingsbekreftelse.   

16.01.2023 – Klager i sak 23-271 sier opp avtalen.   

24.01.2023 – Klager i sak 23-244 sier opp avtalen. Bruddgebyr utstedes.   

01.06.2023 – Avtalens bindingstid i sak 23-244 utløper.   

Krav: Klagerne bestrider betalingsplikt for krav i variabelavtalene og krever differansen mellom spotpris og faktiske utgifter dekket. Klager i sak 23-244 bestrider betalingsplikt for bruddgebyr.   

Partenes anførsler:   

Klagerne krever å bli avregnet etter spotpris. Klagerne reagerer på betalingskravenes størrelse og anfører at prisen er urimelig høy. De hevder at fakturerte beløp ikke svarer til deres reelle forbruk og at selskapet uansett ikke har oppfylt garantien i avtalen.   

Klagerne bestrider å ha samtykket til å bli avregnet etter variabelpris og hevder å ha blitt forespeilet avtaler om spotpris. De anfører at selskapet ikke ga tilstrekkelige opplysninger om produktet i forbindelse med avtaleinngåelsen.  

Klager i sak 23-244 bestrider betalingsplikt for bruddgebyr, og viser til angreretten.   

NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i sakene. Av klagernes saksfremstillinger fremkommer det at selskapet opprettholder omtvistede krav. Det hevder at det ikke foreligger grunnlag for å frita klagerne fra sine kontraktsforpliktelser. I sak 23-244 har selskapet gjort gjeldende at det har oppfylt sin opplysningsplikt om angreretten.  

Nemnda ser slik på saken:  

Sakene reiser i det vesentlige de samme spørsmål, og nemnda finner det forsvarlig å behandle dem samlet. Sakene gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt for kraftleveranse.  

Slik sakene er opplyst, ble klager i sak 23-271 oppsøkt av representant for NordlysEnergi AS 9. desember 2021 med sikte på innsalg av strømavtale, og klager i sak 23-244 ble oppsøkt av representant for NordlysEnergi AS 30. mai 2022 med sikte på innsalg av strømavtale. I begge tilfeller ble produktet det ble inngått avtale om, beskrevet slik i avtaledokumentet:  

«Topp 3 Garanti  

Dette avtale dokumentet er inngått mellom kunde og NordlysEnergi AS. Avtalen er spesifisert i vilkårene som medfølger. Kunde oppfordres til å sette seg inn i hele avtalen, samt abonnementsvilkårene. Avtalen bekrefter bestilling av strømavtalen Topp 3 Garanti. Dette er en stabil avtale som følger markedet. Kunden betaler Kr. 0,- i månedsbeløp. Topp 3 Garanti er utstyrt med en konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter. Avtalen har et minus påslag på 3øre/kWh i 3 måneder fra oppstart. Deretter gjelder Topp 3 Garantien. Avtalen har 12 mnd. bindingstid.»  

Når det gjelder fastleggelsen av hva slags produkt dette er, står sakene i samme stilling som blant annet sak 23-124, avgjort 13. mai 2024. Nemnda bemerker at avtaleteksten synes å vise til ytterligere avtaledokumenter, men disse er ikke fremlagt. NordlysEnergi AS har heller ikke inngitt tilsvar til nemnda. Uklarheten knyttet til hva som fremgår av slike eventuelle ytterligere dokumenter, må derfor gå utover selskapet. Nemnda foretar vurderingen av hva som er avtalt basert på det fremlagte avtaledokumentet.  

Som i den tidligere saken, er hovedspørsmålet i saken hva slags produkt det er inngått avtale om – et spotprisprodukt eller en variabelavtale. Nemnda bemerker at produktnavnet «Topp 3 Garanti» ikke trekker i noen bestemt retning på dette punkt. At avtalen er en «stabil avtale som følger markedet» trekker i retning av både en spotavtale og en variabelavtale, selv om en variabelavtale for så vidt er mer stabil enn en spotavtale. Det avgjørende for nemnda, er som i den tidligere saken det avtalte minuspåslaget. Et påslag er et kjennetegn ved spotavtaler ved at det avtales et påslag på den markedsmessige spotprisen. Til sammenlikning kjennetegnes variabelavtaler ved at det for gitte perioder settes en fast pris per kWh. At det i beskrivelsen ikke er sagt noe om varsling av endringer av prisen i beskrivelsen, taler også mot at dette er en variabelavtale. Til sist viser nemnda også til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 til støtte for at det var avtalt spotpris. 

Nemnda konkluderer derfor med at «Topp 3 Garanti» var en spotavtale. Dette innebærer at begge klagerne har krav på å bli avregnet på nytt etter spotprisvilkår. Det fremgår av avtalene at klager hadde krav på et minuspåslag på 3 øre per kWh de første tre månedene. For den etterfølgende perioden er påslaget ikke avtaleregulert, og nemnda legger derfor i mangel av andre holdepunkter til grunn at dette settes til null. Dette blir da førende for utmålingen, se i denne sammenheng vedtak i sak 23-482, også avgjort i møte 13. mai 2024.  

Begge klagerne har avsluttet avtaleforholdene. Klager i sak 23-244 har gjort gjeldende at angreretten er utøvd. Nemnda kan i ingen av sakene se at selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ved avtaleinngåelsen. Selv om begge klagerne har avsluttet avtaleforholdene og dermed gitt en utvetydig erklæring som oppfyller kravene til angrerettserklæring etter angrerettloven § 20, må angreretten i en situasjon som dette være utøvd innenfor de utvidede angrefristene som angitt i angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Klager i 23-271 avsluttet sin avtale mer enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, og kan derfor ikke anses å ha utøvd sin angrerett i tide. Klager i sak 23-271 har imidlertid krav på å få ettergitt faktureringene og å bli fakturert på nytt, som om denne klageren sto på spotpris i hele avtaleperioden, og med påslag som nevnt foran, det vil si – 3 øre/kWh de første tre månedene, deretter ingen påslag.  

Klager i sak 23-244 har derimot utøvd angreretten innen nevnte lengstefrist.  

Virkningen er etter angrerettloven § 23 at partenes rettigheter og plikter etter avtalen bortfaller. Dette innebærer blant annet at klager i denne saken kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyret. Når det gjelder de videre rettsvirkninger i dette avtaleforholdet, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.   

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.  

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – legger til grunn at en avslutning av en avtale ikke kan anses som en utøvelse av angrerett uten at det foreligger konkrete forhold i saken som tilsier at kunden med det har ment å angre avtalen da han sa opp, se 22-1539 og 23-354. I dette tilfellet har imidlertid kraftselskapet ikke svart på nemndas forespørsel om tilsvar. Saken avgjøres derfor i tråd med klagers påstand, slik at mindretallet likevel antar at klager har ønsket å utøve angrerett da han sa opp sin avtale med kraftselskapet. Mindretallet kan imidlertid ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager med grunnlag i angrerettsutøvelsen, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. Mindretallet viser derimot til at klager har krav på dekning av differansen mellom det som er fakturert under avtalen og det han ville hatt om han ble fakturert etter en spotavtale, på samme måte som det nemnda har kommet til for klager i sak 23-271.   

Nemndas konklusjon er at begge klagerne gis medhold.  

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.  

VEDTAK  

Klagerne gis medhold.  

Oslo, 10. juni 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.