Sak: 23-296 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav som bygget på tilleggstjenesten «Prisfrys». Nemnda la til grunn at det ikke var holdepunkter for at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ble oppfylt ved avtaleinngåelsen. Nemndas flertall la til grunn at utvidet angrerett etter angrerettloven § 21 fjerde ledd ble utløst ved utsendelse av opplysninger om angrerett 30. november 2022. Klager hevdet å ha sendt angreskjema i posten 2. desember 2022, men dette var ikke nærmere underbygget, og kunne ikke legges til grunn. Under henvisning til angrerettloven § 20 siste ledd, la flertallet til grunn at angremelding ikke var sendt innen angrefristen. Nemndas mindretall kom til at det ikke var godtgjort at selskapet hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at angrerettsutøvelsen derfor var rettidig. Klager ble ikke gitt medhold. Dissens.  

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for krav i tilleggstjenesten «Prisfrys».   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   

Historikk:   

06.07.2022 – Partene inngår spotprisavtale.   

01.10.2022 – Partene inngår avtale om tilleggstjenesten «Prisfrys».   

17.10.2022 – Klager mottar tilbud om prisbinding for november og desember 2022.  

30.11.2022 – Selskapet oversender angreskjema.   

19.12.2022 – Tilleggstjenesten avsluttes.   

10.01.2023 – Klager bytter kraftleverandør.   

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for krav i tilleggstjenesten «Prisfrys» og krever samtlige innbetalinger tilbakeført med grunnlag i angrerettutøvelse.   

Partenes anførsler:   

Klager bestrider betalingsplikt etter tilleggstjenesten «Prisfrys» under henvisning til at klager har angret avtalen. Klager viser til at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven og til at angreskjema først ble oversendt i november 2022. Klager hevder at den utvidede angrefristen har fått anvendelse, og at angreretten var i behold da denne ble gjort gjeldende. Klager viser til at angreskjema ble sendt per post.   

Klager bestrider betalingsplikt for krav utstedt etter leverandørskiftet.  

Fortum Strøm AS hevder at det ikke foreligger grunnlag for å frita for betalingsplikt for forbrukt kraft. Selskapet viser til at kunden er ansvarlig for å sette seg inn i hvilke vilkår en samtykker til. Det viser til at klager med bindende virkning har samtykket til tjenesten. Selskapet tilbakeviser videre at klager har angret avtalen og viser til at klager ikke på noe tidspunkt har påberopt angrerett, verken etter avtaleinngåelsen eller etter oversendelsen av angrerettopplysninger i november 2022. Selskapet bestrider at det har mottatt noen angremelding per post.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder utøvelse av angrerett for tilleggstjeneste i løpende strømavtale.  

Slik saken er opplyst, har klager hatt kraftleveranse fra Fortum Strøm AS i form av et spotprisprodukt til sin bolig. Som ledd i leveransen har klager hatt tilleggstjenesten «Prisfrys». Dette er en tjeneste der kunden med regelmessige mellomrom gis anledning til å binde strømprisen for nærmere avgrensede perioder. Klager mottok i oktober tilbud om å binde strømmen til 572 øre/kWh for perioden 1. november til 31. desember 2022. Nemnda legger til grunn at klager aksepterte dette tilbudet.  

Avtalen om prisbinding for boligen er en særskilt avtale mellom partene inngått innenfor rammen av den løpende kraftleveransen. Angrerettloven får anvendelse på inngåelsen av denne tilleggsavtalen, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.   

Angreretten utøves ved at klager enten inngir angrerettskjema eller avgir annen utvetydig erklæring om at kunden ønsker å gå fra avtalen, jf. angrerettloven § 20.  

Klager gjorde ikke angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtalen om prisbindingen ble inngått. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må da bygge på at Fortum Strøm AS ikke anses å ha oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.  

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 mfl.  

Ved vurderingen av saken, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   

Flertallet – bestående av nemndleder og bransjerepresentantene Lima og Hilde, bemerker innledningsvis at slik saken står, er den begrenset til spørsmålet om klager har utøvd angrerett rettidig med hensyn til prisbindingen som ble inngått for november og desember 2022. Flertallet ser ikke holdepunkter for å forstå klagen mer vidtgående enn dette.   

Det er ingen bevismessige holdepunkter for at Fortum Strøm AS oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ved inngåelsen av avtalen om prisbinding. Selskapet har heller ikke hevdet at det gjorde det. Derimot har Fortum Strøm AS gjort gjeldende at opplysningsplikten ble oppfylt da selskapet skal ha sendt ut opplysninger om angrerett til klager i e-post 30. november 2022 som utløste angrefrist etter angrerettloven § 21 fjerde ledd, uten at klager utøvde angreretten innen den fristen som e-posten utløste.  

Klager har fremlagt skjermdump som viser at denne e-posten ble mottatt av ham. Flertallet legger derfor til grunn at saken på dette punkt står i en annen bevismessig stilling enn sak 23-208 og 23-251, avgjort i samme møte. Flertallet legger til grunn at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd derfor ble oppfylt av selskapet ved utsendelsen av denne e-posten, og at dette skjedde 30. november 2022, slik selskapet har opplyst. Flertallet viser her også til at klager hevder å ha sendt skjemaet i posten til selskapet 2. desember 2022, noe som tilsier at han hadde fått det i det tidsrommet selskapet hevder de sendte det ut. Dette innebærer at angrefristen for klager startet å løpe i samsvar med angrerettloven § 21 fjerde ledd for klager fra 30. november 2022. 

I lys av mindretallets merknader nedenfor om hvorvidt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er oppfylt når det gjelder rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten, peker flertallet på at bestemmelsen ikke uttrykkelig krever at slike opplysninger gis. Det er for flertallet likevel ikke nødvendig å ta stilling til om opplysningsplikten likevel omfatter også dette, basert blant annet på slutninger fra innholdet i standardskjemaet for opplysninger om angrerett, jf. Forbrukertilsynets vedtak i sak FOV-2023-2013 avsnitt 8.2. Flertallet peker i denne saken uansett på at Fortum Strøm AS i e-posten opplyste følgende: 

«Dersom du ønsker å benytte deg av angreretten for fastprisperioden november og desember 2022, annulleres avtalen om prisbinding og du faktureres fra 01.11.2022 etter prisene for strømavtalen Forturn OBOS Medlemsstrøm som du hadde per 31.10.22 […]»  

Når angreretten i denne saken knyttet seg til prisbindingsavtalen, og ikke avtaleforholdet som sådan, mener flertallet at selskapet med det uansett ga tilstrekkelig klare opplysninger om virkningen av at angreretten eventuelt ble benyttet i den konkrete situasjonen.  

Klager hevder å ha sendt angreskjema til Fortum Strøm AS i posten 2. desember 2022. Klager har ikke fremlagt kopi av denne forsendelsen eller annen dokumentasjon for at den er sendt, og selskapet bestrider å ha fått den. Etter angrerettloven § 20 siste ledd har klager bevisbyrden for at angremelding er sendt, og at tvil rundt dette må gå utover klager. Dette innebærer at forbruker må sikre bevis for at angreretten er utøvd. Flertallet mener det på denne bakgrunn ikke er sannsynliggjort at angreskjema ble sendt innen angrefristen. Flertallet kan heller ikke med bakgrunn i e-posten 20. desember 2022 legge til grunn at angreretten er utøvd i tide. E-posten er i seg selv ikke bevis for at angreskjema ble sendt i posten og var rettidig samtidig som e-posten ble sendt til selskapet etter utløpet av angrefristen. Flertallet har ved vurderingen også sett hen til at tilleggstjenesten først ble avsluttet 19. desember 2022, uten at den nærmere bakgrunnen for denne opphørsdatoen er kjent for nemnda.  

Etter dette konkluderer flertallet med at angreretten ikke er utøvd innen angrefristen.  

Flertallet har merket seg at selskapet etter at klagen ble inngitt har tilbudt klager som en minnelig løsning å frafalle de to fakturaene med prisbinding, og å fakturere klager etter spotprisavtalens vilkår, jf. e-post 23. mai 2023. Flertallet mener dette er et rimelig tilbud fra selskapet i saken, og oppfordrer partene til å inngå avtale med slikt innhold.   

Flertallets konklusjon er at klager ikke gis medhold.  

Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – har følgende syn på saken:   

Klager har reagert på to veldig høye strømregninger og bedt nemnda om hjelp fordi klager gir uttrykk for at det er vanskelig å betale de høye kravene. På grunn av språklige utfordringer er det uklart for mindretallet om klager mener å ha angret på den underliggende avtalen eller kun tilleggsavtalen om «Prisfrys». Hvorvidt det er gitt nødvendige og tilstrekkelige opplysninger om angrerett for den underliggende spotprisavtalen – ved avtaleinngåelsen eller senere – er ikke belyst i saken. Etter mindretallet syn burde klagers påstand vært avklart under saksforberedelsen. Slik saken foreligger for nemnda har mindretallet ikke forutsetninger for å vurdere om angreretten er i behold for den underliggende spotprisavtalen, og vil derfor i det følgende fokusere på prisfrysavtalen. Mindretallet vil likevel først gjøre oppmerksom på at dersom tilstrekkelige opplysninger om angrerett for spotprisavtalen ikke ble gitt klager, var angreretten i behold på tidspunktet for leverandørbyttet som skjedde 10. januar 2023. En oppsigelse i forbindelse med leverandørbytte vil i tråd med flertallets syn i nemndas tidligere praksis anses som utøvelse av angrerett. 

Når det gjelder spørsmålet om klager har angrerett for prisfrysavtalen, beror det på om det er gitt slike opplysninger om angreretten at den utvidede angrefristen kan anses avbrutt på tidspunktet klager utøvde angreretten. Mindretallet er kommet til at de opplysningene om angreretten som (antakelig) ble gitt klager, uansett ikke oppfyller kravet i angrl. § 8 første ledd bokstav h. Mindretallet finner det tilstrekkelig å vise til Forbrukertilsynets fortolkning av § 8 første ledd bokstav h i sitt vedtak mot strømleverandøren Wattn AS i sak FOV-2023-2013 avsnitt 8.2:   

«Etter Forbrukertilsynets vurdering følger kravet til å gi opplysninger om virkningene av at angreretten brukes direkte av lovens ordlyd, ved at loven angir at «vilkårene» for å bruke angreretten skal opplyses. Henvisningen til § 20 første og annet ledd, omfatter kun henvisning til tidsfristene og fremgangsmåtene som alltid gjelder for å bruke angreretten. Vilkårene for å bruke angreretten, herunder virkningene av å bruke angreretten, er imidlertid svært forskjellig mellom varer og tjenester, og avhengig av den enkelte salgsavtale, se note 4-6 i standardskjemaet for opplysninger om angrerett.  

Denne tolkningen av ordlyden understøttes av at opplysninger om virkningen av bruk av angreretten er avgjørende for at forbrukeren skal kunne forstå hva angreretten er. Informasjon om virkninger av bruk av angreretten er nødvendig for at forbruker effektivt skal kunne bruke angreretten, i tråd med direktivets og lovens formål. Det er nettopp virkningene av angreretten som gjør angreretten til en angrerett, til forskjell fra for eksempel en avtalt avbestillings- eller oppsigelsesrett. Dersom opplysninger om virkningene av angreretten ikke gis, bortfaller avgjørende opplysninger som skal sette forbruker i stand til å forstå hva angreretten innebærer.  

Det at standardskjemaet for opplysninger om angrerett inntar opplysninger om virkningene av angreretten, understøtter også en slik forståelse av ordlyden og det bakenforliggende direktivet. Forutsetningen for at opplysningsplikten i angrl. § 8 bokstav h og av direktivet er oppfylt ved bruk at standardskjemaet, er nettopp at skjemaet er fullstendig og korrekt utfylt. Derfor er det kun lagt opp til utfylling, altså tillegg av informasjon i henhold til notene på side 2, i standardskjemaet. Det er etter Forbrukertilsynets syn en presumsjon for at samtlige av de opplysningene som fremgår av skjemaet for opplysninger om angrerett, med tillatte tilpasninger, er nødvendige for å oppfylle kravet til opplysninger om angrerett i angrl. § 8 bokstav h. Hvis ikke ville vedlegget til direktivet ha lagt opp til at næringsdrivende skal gå ut over direktivets krav, hvilken har formodningen mot seg. Basert på lovens og direktivets ordlyd, og informasjonen som fremgår av standardskjema for opplysninger om angrerett, er det ikke åpnet for at den næringsdrivende skal gjøre endringer i form av å fjerne eller endre tekst på side 1 av standardskjemaet. Dette skyldes at informasjonen som fremgår her, er avgjørende for å oppfylle lovens krav til opplysninger om angrerett før avtaleinngåelse.  

Forbrukertilsynet konkluderer etter dette med at en næringsdrivende ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om angreretten etter angrl. § 8 første ledd bokstav h dersom forbruker ikke får opplysninger om virkningene av angreretten, herunder den næringsdrivendes forpliktelser til frist og middel for tilbakebetaling når angreretten brukes.» 

I likhet med vedtaket fra Forbrukertilsynet mangler informasjon om virkningene av angreretten, herunder informasjon om den næringsdrivendes forpliktelser til frist og middel for tilbakebetaling når angreretten brukes, i e-posten som er fremlagt for nemnda. Informasjonen er dermed ikke tilstrekkelig til å avbryte den utvidede angrefristen, og klager hadde angreretten i behold da leverandørskiftet skjedde 10. januar 2023.    

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  

Uttalelsen er avsagt under dissens.  

VEDTAK  

Klager gis ikke medhold.  

Oslo, 10. juni 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.