Sak: 23-443 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Kraftriket AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetaling ved angrerettutøvelse. Partene hadde inngått ettårig fastprisavtale. Etter ca. syv måneder gjorde klager gjeldende angreretten. Nemnda kom til at angreretten var utøvd innen fristen, som følge av at selskapet ikke hadde godtgjort at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h var oppfylt. Nemnda kom til at klager måtte fritas fra plikten til å betale bruddgebyr, og at klager hadde krav på tilbakeføring av betalinger foretatt for levert strøm. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene. 

Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om tilbakebetaling ved angrerettutøvelse. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.  

Historikk: 

28.06.2022 – Partene inngår ettårig fastprisavtale. 

01.07.2022 – Oppstart av avtale. 

10.01.2023 – Klager gir uttrykk for ønske om å bytte til spotprisavtale. Selskapet oppgir uriktig bruddgebyr, som korrigeres i påfølgende e-post. 

18.01.2023 – Klager etterspør angrerettopplysninger. 

10.02.2023 – Selskapet opplyser klager om utvidet angrerett for fastprisavtalen. Klager  

påberoper seg angrerett og fremsetter krav om tilbakebetaling. 

16.02.2023 – Selskapet avviser tilbakebetalingskrav og tilbyr omregning til spotpris. 

Krav: Klager krever tilbakebetalt samtlige innbetalinger foretatt i perioden mellom  

01.07.2022 og 10.01.2023. 

Partenes anførsler: 

Klager hevder hun hadde angreretten i behold da denne ble påberopt i februar 2023. Klager viser til at hun ikke mottok angreskjema ved avtaleinngåelsen, og hevder at utvidet angrefrist hadde fått anvendelse. Klager hevder at hun fordi hun har utøvd sin angrerett rettidig, har krav på tilbakeføring av samtlige betalinger fra og med 1. juli 2022. 

Klager reagerer på at hun fikk opplyst uriktig gebyr for førtidig oppsigelse av fastprisavtalen. Hun mener selskapet må bære risikoen for at uriktig beløp ble oppgitt. 

Kraftriket AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav. Selskapet hevder overfor nemnda at det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, og viser til at klager fikk avtalevilkår og angrerettopplysninger i SMS som ble bekreftet. Selskapet bestrider i alle tilfeller at klager kan kreve tilbakebetalt kostnader for strøm som er levert. 

Selskapet har tilbudt å fristille klager fra bruddgebyret for fastprisavtalen, eller å omregne til  

spotprisavtale tilbake til 1. juli 2022. Selskapet viser til at klager har valgt å beholde  

fastprisavtalen frem til 10. januar 2023 da hun ble satt over på spotprisavtale. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Hovedspørsmålet er om klager hadde angreretten i behold da den ble gjort gjeldende, og om kunden i så fall har rett på tilbakeføring av foretatte betalinger under avtalen.   

Slik saken er opplyst, inngikk partene fastprisavtale om kraftleveranse til klagers bolig 28.08.2022 med oppstart 01.07.2022 via telefon. Selskapet har overfor nemnda hevdet at klager fikk avtalevilkår og opplysninger om angrerett ved avtaleinngåelsen. Ved e-post 10.02.2023 erkjente selskapet overfor klager at klager ikke mottok angreskjema ved inngåelsen av fastprisavtale. Klager påberopte seg angreretten muntlig 10.02.2023 og bekreftet dette skriftlig overfor selskapet 12.02.2023. 

Slik saken ligger an, må nemnda ta stilling til om angrefristen var utløpt på tidspunktet for angrerettsutøvelsen. Nemnda finner det hensiktsmessig først å ta stilling til om det var grunnlag for utvidet angrefrist, og om denne har skjedd innen fristen.   

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager etter den dagen da avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager etter den dagen da slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager etter dagen da avtalen ble inngått. 

Selskapet synes å ha erkjent at klager ikke mottok opplysninger vedrørende angreretten ved avtaleinngåelsen. I ethvert tilfelle har selskapet ikke godtgjort at det ga klager slike opplysninger som det skulle etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Selskapet har bevisbyrden på dette punktet, jf. angrerettloven § 7.  

Konsekvensen av dette er at klager hadde sin angrerett i behold da angreretten ble utøvd 10. og 12.02.2023, ettersom angrefristen ikke hadde utløpt, jf. angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd på tidspunktet for utøvelsen av angreretten.  

Hva gjelder rettsvirkningene ved utøvelsen av angreretten, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til flertallets votum i vedtak mot Haugaland Kraft Energi AS 12. juni 2023. Angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd, innebærer at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h, og kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. Dette gjelder både fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. 

Dette innebærer i denne saken at klager skal fritas fra plikten til å betale bruddgebyr. Videre har klager krav på å få tilbakeført betalingene for strøm som er levert og forbrukt, og plikter ikke å måtte betale for denne etter for eksempel spottariff. 

Når det gjelder forsinkelsesrentene viser flertallet til begrunnelsen i 22-1539. Flertallet legger til grunn at det er påkravsregelen i forsinkelsesrenteloven § 2 som får anvendelse. Påkrav på tilbakebetalingskravene ble først sendt ved erklæringen 28. desember 2022. Klager har derfor krav på forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at dette påkravet ble sendt. 

Etter flertallets syn må derfor klagen gis medhold. 

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – er enig med flertallet i at en konsekvens av angrerettsutøvelsen er at plikten til å betale bruddgebyr bortfaller. Derimot mener mindretallet at utøvelsen av angreretten ikke har som rettsvirkning at klager har rett til tilbakeføring av foretatte betalinger under avtalen, men kun at partenes forpliktelser overfor hverandre faller bort med virkning fremover. Dette mindretallet viser til mindretallets votum i sak 23-011 flg. om Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Mindretallet mener at klager under ingen omstendighet har rett til fritak for sin plikt til å betale for strøm som var levert og forbrukt da angreretten ble utøvd. 

Både flertallet og mindretallet viser til vedtaket av 12. juni 2023 for en nærmere redegjørelse for den respektive fraksjonens syn på forståelsen av angrerettloven § 26.  

I samsvar med flertallets syn fattet nemnda slikt  

VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 26. august 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.