Sak: 23-680 Klage knyttet til angrerett – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt klager er bundet av avtale om prisbinding. Nemnda la til grunn at avtalen om prisbinding var gyldig inngått, og at angreretten ble utøvd for sent. Nemnda uttrykte kritikk mot salget av prisbindingsavtale i den aktuelle situasjonen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om hvorvidt klager er bundet av avtale om prisbinding. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven. 

Historikk: 

18.10.2022 – Klager mottar prisbindingstilbud for november og desember 2022. 

27.10.2022 – Klager aksepterer tilbudet og mottar bestillingsbekreftelse. 

30.11.2022 – Selskapet hevder det sender ut angrerettopplysninger. 

19.12.2022 – Klager mottar omtvistet faktura for november 2022. 

05.01.2023 – Klager påberoper angrerett. 

09.01.2023 – Klager mottar omtvistet faktura for desember 2022. 

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for fakturaer for november og desember 2022, og krever kompensert kr 12 000. 

Partenes anførsler: 

Klager mener hun er ubundet av avtale om prisbinding med grunnlag i angrerettutøvelse. Hun hevder selskapet har drevet villedende markedsføring og føler seg lurt. Klager viser til at selskapet sendte en stor mengde e-poster og at hun opplevde det som nødvendig å akseptere tilbudet om prisbinding. Hun viser videre til at selskapets kundebehandler oppfordret henne til å inngå avtalen. Klager hevder hun ikke forsto prisbindingen da avtalen ble inngått. 

Klager hevder at betalingskravet ikke står i forhold til hennes reelle forbruk. Hun viser til at 

hun har iverksatt strømbesparende tiltak. Klager er misfornøyd med kundebehandlingen. 

NorgesEnergi AS opprettholder fakturakravene og viser til at klager er bundet av avtalen.  

Selskapet viser til at klager var oppført på fordelsproduktet «Prissikring» og at hun fikk  

tilbud om prisbinding for november og desember 2022, som hun valgte å akseptere. 

Selskapet erkjenner at det ikke oppfylte sin opplysningsplikt på tidspunktet for  

avtaleinngåelsen, men mener angrefristen løp 14 dager fra selskapet sendte ut  

angrerettopplysninger i slutten av november 2022. Selskapet mener klager påberopte  

angreretten utenfor denne fristen. 

Selskapet viser til at det har tilbudt klager en minnelig løsning, men at hun har valgt å ikke akseptere dette. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav som bygger på avtalt prisbinding for november og desember 2022. Hovedspørsmålet er om klager har utøvd angreretten i rett tid.  

Klager fikk 18. oktober 2022 tilbud om å binde prisen for november og desember 2022 til 569,99 øre/kWh. Det er ingen uenighet om at klager 27.10.2022 aksepterte dette tilbudet og inngikk slik prisbindingsavtale. Klager har gjort gjeldende at hun har angret avtalen om prisbinding i tide, og derfor har krav på å bli avregnet etter den underliggende spotprisavtalen for november og desember 2022.    

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen i slike tilfeller første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.  

NorgesEnergi AS har under saksforberedelsen erkjent at klager ikke fikk informasjon om angreretten før avtaleinngåelsen i samsvar med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h da fastprisavtalen for november og desember 2022 ble inngått. Det er derfor grunnlag for utsatt angrefrist i saken. Selskapet har imidlertid vist til at opplysninger om angreretten ble sendt ut i slutten av november, hvilket utløste en 14 dagers frist fra dagen etter klager mottok informasjonen, jf. § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6. 

Det er selskapet som har bevisbyrden for at korrekte opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 7. Selskapet har i denne saken lagt frem utskrift fra dialogen med klager, som indikerer at en slik e-post som selskapet viser til, ble sendt ut 30. november 2022 klokken 14.40 til den e-postadressen som klager bruker. Slik nemnda ser det, innebærer e-posten at selskapet ved den e-posten oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Dette innebar at angrefristen startet å løpe første virkedag etter at e-posten ble sendt, og at fristen utløp 14. desember 2022. Da angreretten ble utøvd i begynnelsen av januar 2023, var derfor angrefristen utløpt for prisbindingsavtalen for november og desember 2022.  

Nemnda har i sin vurdering merket seg at klager hadde et strømkontoprodukt og at dette etter utstedelsen av fakturaen for desember 2022 var overtrukket med langt mer enn fakturakravene for november og desember 2022. Hvorvidt selskapet har oppfylt sine forpliktelser når det gjelder dette produktet, herunder til å sørge for at månedlige innbetalinger er tilstrekkelig høye, gir saken ikke grunnlag for nemnda til å vurdere. Nemnda mener likevel at dette tilsa at klager befant seg i en vanskelig økonomisk situasjon, og at rådet om å inngå en fastprisavtale til 569,99 øre/kWh – som lå vesentlig høyere enn snittprisen i perioden – i kombinasjon med en allerede overtrukket Strømkonto, fremstår som et særdeles dårlig råd. Saken er likevel heller ikke tilstrekkelig opplyst til at nemnda kan konkludere med at rådgivningen i forbindelse med avtaleinngåelsen gir grunnlag for å sette avtalen til side.  

Nemnda finner etter dette ikke tilstrekkelig grunnlag for å frita klager fra betalingsplikten.  

Etter dette kan klagen ikke tas til følge.  

Nemnda oppfordrer likevel selskapet til å gå i dialog med klager med sikte på å finne en rimelig løsning, herunder vurdere om det fortsatt er grunnlag for å tilby klager en reduksjon i det utestående kravet i samme størrelsesorden eller høyere enn det selskapet tidligere har gjort.  

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 26. august 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.