Sak: EKN-2023-06-0021 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Gudbrandsdal Energi AS

Saken gjaldt uenighet om tidspunkt for avtaleinngåelse i forbindelse med angrerettutøvelse 

og tilbakebetalingskrav. Nemnda kom under dissens til at klager hadde utøvd angreretten for leveransen til begge de adresser som fastprisavtalen hadde gått til, etter at klager hadde flyttet underveis. Det var ikke nødvendig for flertallet å ta stilling til om det var tale om en og samme avtale til flere målere, ettersom flyttingen i alle tilfeller kunne anses som en oppsigelse av første avtale. Flertallet kom videre til at angreretten var utøvd i tide, og at klager hadde krav på tilbakeføring av betalinger under avtaleforholdene. Kravet omfattet strømstøtte til gode som var gått til motregning for betaling av kraftleveranse. Mindretallet kom til at angrerettsutøvelsen ikke medførte plikt til tilbakeføring av betalinger. Klager ble gitt medhold. Dissens. 

Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om tidspunkt for avtaleinngåelse i forbindelse med angrerettutøvelse  

og tilbakebetalingskrav. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven. 

Historikk:  

19.04.2022 – Klager bestiller fastprisproduktet «Fastpris 12 måneder» for [adresse a].  

27.04.2022 – Klager ber om overføring av avtalen til adresse [adresse b].  

09.05.2022 – Avtale overføres.  

10.05.2022 – Oppstart av kraftleveranse.  

09.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger.  

22.12.2022 – Klager påberoper seg angreretten.  

10.01.2023 – Avtaleforhold opphører. 

Krav: Klager krever tilbakebetalt samtlige innbetalinger foretatt i medhold av avtalen tilbake til april 2022 samt strømstøtte, beregnet til kr 23 148,04. 

Partenes anførsler:  

Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger i perioden mellom 19.04.2022 og  

10.01.2023. Han bestrider at den angrede avtalen gjaldt fra 10.05.2022 og krever  

tilbakebetaling også for perioden mellom 19.04.2022 og 10.05.2022. Han viser til at  

avtaleproduktet allerede var aktivt den 19.04.2022 og at angreretten ble utøvd for samme  

produkt.  

Klager bestrider videre beregningsgrunnlaget for tilbakebetalingskravet. Han krever at strømstøtten inngår i tilbakebetalingskravet og viser til at strømstøtten er trukket fra på nettleien. Klager hevder at han har et utestående krav på kr 10 970,49. 

Gudbrandsdal Energi AS erkjenner at klager hadde angreretten i behold da den ble påberopt i januar 2023, men bestrider at klager har krav på tilbakebetaling for perioden før 10.05.2022. Selskapet viser til at avtalen er knyttet til adresse, og at adresseendringen derfor måtte anses  

som en nytegning.  

Selskapet hevder at det har tilbakebetalt klager i samsvar med regelverket. Det hevder at  

kunden ikke har krav på å få utbetalt strømstøtten som følge av at han i så fall vil få utbetalt  

mer enn han har betalt inn. Selskapet viser til bransjens forståelse av regelverket. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder krav om tilbakebetaling ved utøvelse av angrerett. Saken reiser særlig spørsmål om betydningen av flytting for omfanget av tilbakebetalingskravet, samt om tilbakebetaling av strømstøtte. 

Slik saken er opplyst for nemnda, er det enighet om at klager inngikk avtale om fastprisproduktet «Fastpris 12 måneder» for [adresse a] med selskapet 19.04.2022. 27.04.2022 ba klager ber om overføring av avtalen til ny bolig, og leveransen på den nye boligen startet 10.05.2022. 

Ved bedømmelsen av saken, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – bestående av nemndas leder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at det første spørsmålet i saken er om man i denne saken står overfor samme avtaleforhold for hele perioden, eller om det er tale om to etterfølgende avtaleforhold. Klager hevder at det i realiteten er tale om en og samme prisbindingsavtale, videreført på ny adresse, og at det derfor ikke kan anses som to separate avtaler. Selskapet hevder at systemet er bygget opp slik at flytting medfører registrering av ny avtale knyttet til ny målepunkt-ID der det er måleren som definerer avtalen, og det følgelig må anses som to separate avtaler med selvstendige rettigheter og plikter, og blant annet med ny angrerettperiode. 

Flertallet viser til at utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi utvetydig melding til den næringsdrivende om at kunden ønsker å gå fra avtalen innen utløpet av angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt på første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått. 

Flertallet bemerker at realiteten i denne saken er at klager har videreført samme kundeforhold og avtalevilkår fra en måler til en annen. Selv om en flytting i forhold til nettleieavtalen behandles som en oppsigelse av det kundeforholdet som flyttingen skjer fra, og en nytegning for den måleren som flyttingen skjer til, kan dette stille seg ulikt for kraftleveringsavtaler. Dette gjelder i alle tilfeller der avtalens realitet er en prisbinding for en bestemt periode, der det verken for selskap eller kunde spiller noen rolle hvilken måler prisbindingen anvendes for. 

Det er for flertallet ikke nødvendig å ta endelig stilling til dette spørsmålet. Flertallet viser til at flyttingen i ethvert tilfelle kan anses som en oppsigelse av den første leveransen som kvalifiserer som utøvelse av angrerett etter angrerettloven § 20. Dette flertallet viser til flertallets bedømmelse av tilsvarende spørsmål i sak 23-205 om leverandørbytte og 23-239 om produktbytte, som begge er avgjort i samme møte som nærværende sak, samt de tidligere saker som det der er vist til. Angreretten må derfor anses utøvd også for den første avtalen. Angrerettserklæringen må anses som et påkrav om tilbakebetaling for den første perioden. 

Dette innebærer at klager uansett må anses å ha utøvd angrerett for hele leveranseperioden på de to adressene, enten man vurderer det som én videreført avtale eller som to avtaler med hver sin angrerettperiode.  

Det er ingen holdepunkter i saken for at selskapet sendte ut opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før ved meldingen 09.12.2022. Klager innga angrerettserklæringen 22.12.2022, som var mindre enn 14 dager etter meldingen. Angreretten ble derfor utøvd innenfor angrefristen, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. 

Når det gjelder rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten, peker dette flertallet på flertallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Av betydning for denne saken understreker flertallet likevel at klager krav på å få tilbakeført den den av strømstøtten som måtte ha oversteget skyldig nettleie og som har gått til betaling av strøm. Dette er beløp som klager har til gode på nettleien, og som utgjør deler av klagers betaling for levert strøm gjennom motregning. 

Når det gjelder forsinkelsesrentene, viser flertallet til begrunnelsen i 22-1539. Flertallet legger til grunn at det er påkravsregelen i forsinkelsesrenteloven § 2 som får anvendelse. Påkrav på tilbakebetalingskravene ble først sendt ved erklæringen 22.12.2022. Klager har derfor krav på forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at dette påkravet ble sendt. 

Etter flertallets syn må derfor klagen gis medhold. 

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – er enig i at angrerettutøvelsen 22.12.2022 skjedde i rett tid, men mener denne bare får virkning for avtalen som ble inngått for adressen [adresse b]. Mindretallet mener denne avtalen må anses som separat fra avtalen om leveranse av kraft for [adresse a] også i relasjon til angreretten.  

Mindretallet tilføyer at spørsmålet er uten betydning for utfallet, ettersom angrerettsutøvelsen ikke gir grunnlag for tilbakeføring av betalinger foretatt tilbake i tid. Dette mindretallet viser til mindretallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Mindretallet kan ikke se rettslig grunnlag for at utøvelse av angreretten gir klager krav på tilbakebetaling av foretatte innbetalinger, eller for øvrig kan ha til virkning at klager fritas fra plikten til å betale for strøm som er levert og forbrukt. 

Med det syn mindretallet har på tilbakebetalingsforpliktelsen, er det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om strømstøtten skal holdes utenfor oppgjøret etter angrerettloven.  

I samsvar med flertallets syn bortfaller klagers betalingsforpliktelse etter avtalen. Klager har videre krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalinger foretatt i avtaleforholdet for leveranse av elektrisk kraft med tillegg av motregnet strømstøtte og forsinkelsesrente, beregnet fra oppstarten av leveransen til [adresse a]. 

Klagen tas til følge under dissens.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

I samsvar med flertallet syn fattet nemnda slikt 

VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 26. august 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.